Røros - Røyrvik, 10-29 juli

Det mangler mye tekst i bloggen. Årsaken til det er at jeg etter å hqa laget en fullstendig oversikt de fleste dagene oppdaget at nesten alt var borte. Lurer på om det har vært en feil ved datamaskinen. Til slutt orket jeg ikke skrive mer. Laget en oversikt over hvor vi har vært disse dagene mellom Røros og Røyrvik. Skal prøve å fylle inn detaljer seinere, spesielt ruta vi har valgt i områder uten merket sti. Hadde store planer om å laste opp bilder, men tiden strakk ikke til.

Dag 40, lørdag 10 juli
Røros-Viken, båt over Aursunden, Jamtvollen-Busjøen.
Distanse: 27 km
Fikk sekketransport med Hilde til Viken ved Aursunden. Jan Ole og jeg gikk lettreipet de 14 km over fjellet. Litt ugreit terreng enkelte steder, vi fulgte vintermerkingen!
I Viken ble vi hentet av Hildes samboer Espen som satte oss over
sjøen til Jamtvollen. Fra Jamtvollen gikk vi over fjellet og la oss i telt ved Busjøen. Stort sett greit terreng. Stien er merket, men merkingen er gammel og slitt.

Dag 41, søndag 11 juli
Telt Busjøen - telt Væktargården
Distanse: 30 km

Lettgått terreng fra Busjøen ned til Grønlivolden. Grusvei opp til Kjøligruva. Gruva var i drift på begynnelsen av 1900 tallet. Slagghaugene er tildekket for noen år tilbake, det
rant mye mineralholdig vann fra dem. Forurenset elver og bekker i nærområdet.
Sti fra gruva til Kjølihytta. Hytta ligger nydelig til med utsikt over vannet Riasten langt der nede. Spiste lapper på hytta. Kjekt men dyrt med selvbetjeningshytter! Møtte et ektepar i 60 årene. De hadde hytte i Stugudalen og var ofte på tur i området. Spreke folk.

Lett terreng fra Kjølihytta ned til Stugudalen. Derfra noen seige km på vei fram til Væktarstua. På Væktarstua fikk vi dagen lunchbuffet til halv pris. Nydelig mat! Møtte Torstein Gustavsen, 21 år. Han var på vei fra Nordkapp til Lindesnes sammen med sin Malamute tispe på 9 mnd. Startet fra Nordkapp 1 mars, www.norgeseventyret.no. Prosjektet var: er det mulig for en overvektig, utrent ung mann uten turerfaring, å gå fra Nordkapp til Lindesnes? Det så svart ut mange ganger, særlig da det ble minus 30 grader på Finnmarksvidda. Da vi møtte ham gjenstod bare "sjarmøretappen! Artig å prate med ham.

Dag 42, mandag 12 juli
Telt Væktarstua - telt på fjellet etter Nedalsstua
Distanse: 20 km
Kart: 1720/1 Stugudalen, 1721/2 Esansjøen

Grøtfrokost med Torstein og kaffe på hotellet for vi ønsket lykke til videre til
Torstein og hunden hans. Gikk de første 7 km på grusvei. Gikk greit, men vei er tungt for føttene! Spiste rømmegrøt på Nedalshytta. Der leste vi litt om historien bak Nedalen og oppdemmingen. Opprinnelig var det ikke noe vann her, men et våtmarksområde i et elvesystem og en (to) fjellgårder. Gårdene var bebodd i perioden fra 1860 tallet fram til begynnelsen av 1900 tallet. Turistforeningen kjøpte brukene en gang tidlig på 1900 tallet. Nedalen var en port inn til Sylane. På begynnelsen av 1960 tallet ble det vedtatt oppdemming av Nedalen. Det var en diskusjon om hvor mye som skulle demmes ned. Turistforeningen og Ornitologisk forening gikk inn for en begrenset nedbygging av hensyn til fuglelivet i våtmarksområdet. Stortingen vedtok imidlertid det mest omfattende forslaget som lå på bordet. Nedalshytta måtte rives/flyttes. Det ble bygd ei ny hytte som ligger høyt oppe i lia over det kunstige vannet. Tror ikke et slikt inngrep ville blitt vedtatt i dag!

Godt fornøyd og mette av Rømmegrøt ruslet vi opp lia. Været hadde skiftet, nå blåste det sur nordavind. På Nedalshytta fikk vi tips om å gå til Blåhammarens fjellstasjon og derfra fil Storlien, istedet for Storeikvollen. Møter igjen ruta ved Skurdalsporten nord for Teveltunet. Terrenget på svensk side er mye tørrere.

La oss i telt oppe på fjellet, tre km fra Nedalshytta. Sur nordavind og yr, deilig og tørt i teltet.

Dag 43, tirsdag 13 juli
telt Nedalen - Blåhammarens fjellstasjon.
Distanse: 27 km
Kart: Esansjøen 1721/2

Faren min, Werner Kumle er 86 år i dag - gratulerer!

Mye vind og litt regn i natt, men teltet stod godt. Hadde plassert det på den eneste slette plassen vi fant, nesten midt på stien! Regnet startet i det teltet var pakket! Kraftig vind, tildels vanskelig å gå. Måtte steingå to elver. Det begynner å bli en stund siden isvadingene lengre sør i landet! Løypa var under omlegging, ikke alltid lett å vite om man er på ny eller gammel sti.

Da vi spiste lunch kom det ei hyggelig ung jente gående. Hun kom fra Storerikvollen. Hadde sommerjobb på Nedalshytta og hadde vært på overnatting på Storerikvollen.

Gikk på et Heiloreir med 4 egg, det har jeg aldri gjort. Vi ser og hører en god del Heiloer, ellers er det lite dyre- og fugleliv. Tok en liten snarvei over til stien mot Blåhammaren. Det var litt myrete, men ikke noe problem å gå.

I dette området her er det at mange soldater fra den den svenske Karolinerhæren frøs ihjel under tilbaketoget fra Trondheim nyttår 1718/19. Hæren var ikke utstyrt for vinter. Da de gikk mot Trondheim tidlig på høsten 1718 var planen et kjapt felttog mot Trondheim! Men motstanden var større enn beregnet og beleiringen strakk ut. Da Karl XII døde fikk Karolinerne beskjed om å trekke troppene tilbake til Sverige. På fjellet i Sylane møtte de kulde og uvær. Mange frøs ihjel. Vinterkrig har aldri vært lett!

Et lite stykke inn på svensk side av grenseelva  ligger det et vindskydd. Her er også en "stormklokke". Historien forteller at fem unge menn fra Norge ble reddet i dette området under en storm på 1930 tallet. Som takk for hjelpen ble vindskyddet og stormklokken gitt i gave.

Blåhammarens fjellstasjon var en positiv overraskelse. For kun 90 svenske kr pr person fikk vi teltplass og fri benyttelse av hyttas herligheter. Dette innkluderte blant annet badstu med utsikt mot Storlien og Storvallan. Deilig med badstu og en burk øl etter en heller hustrig dag i fjellet.

Dag 44, onsdag 14 juli
Telt Blåhammarens fjellstasjon - Storlien
Distanse: 17 km
Kart:

Tett tåke oppe ved fjellstasjonen. Tod det med ro, leste litt historie om fjellstasjonen. Den første turisthytta ble bygd i 1913 av en stiftelse. Etter 10 års drift brant hytta ned til grunnen. Det omkom 4 mennesker i brannen. Det har vært spekulert på om brannen var påsatt, eventuelt for å skjule en forbrytelse. Det ble aldri funnet tilstrekkelig bevis for å sikte den mistenkte. Ny hytte ble bygd og seinere kjøpt av den svenske turistforeningen (SFT). De har drevet stedet siden.

Vinteren 1976 intraff nok en tragedie på Blåhammarens fjellstasjon. Fire ungdommer på tur opp til Blåhammartoppen ble overrasket av uvær. De klarte ikke å finne tilbake til hytta. Dagen etter ble de funnet 700 meter fra hytta, ihjelfrosset. Været i området er ikke å spøke med, sørlig ikke om vinteren. Det skifter raskt fra godvær og sol til et inferno i hvitt.

Betjeningen på hytta var veldig hyggelige. Det var god stemnning der. Badstua med utsikt over dalen ned mot Storvallen og Storlien er verd et besøk!

Turen fra Blahammarens fjellstasjon til Storvallen har ingen spesielle utfordringer. De 5 km til Storlien på asfalt tok på beina. Einar Østgård møtte oss på Storlien. Han og Inger Maude hadde tatt turen fra Piteå for å være sammen med oss. De hadde fått låne hytta til Gunn Britt, Ingers niese. Inger og Einar hadde med mye god mat og godt drikke! Artig å møte Gunn Britt og hyggelig at vi fikk bo på hytta hennes.
Jan Ole fikk SMS fra Trond om at de vil ankomme Storvallen i morgen. Nå er det ikke bare Inger som har røpet overraskelsen med at Siss og Trond har tatt turen fra Narvik for å møte oss!

Dag 45, torsdag 15 juli.
Hviledag!

Lang koselig frokost. Inger hadde med gode oster fra Åland gård i Lofoten (Gården til Tove og Knut). Særlig gjeitosten falt i smak! Har aldri kommet oss på besøk til Åland gård, det må vi få til en dag.

Dagen ble brukt til å ordne forskjellig. Inger og Einar kjørte oss omkring. Vi hentet kart som Ingunn og Åsa hadde sendt til på posten på Meråker. Seinere dro vi til Lundhags skobutikk på Jerpen. Det å være på Lundhags er en opplevelse. Jan Ole fikk sålt om sine Lundhagssko uten kostnader!Jeg kjøpte med et par Lundhags sko som heter Liberty, str 39. Fikk litt rabatt på de også. Mine Crispi Mylla sko som har vært mine trofaste undersotter i 100 mil, er igrunnen gansk utslitt. Sålen løsner og jeg blir våt på beina når vi går i myr! Men, jeg er meget godt fornøyd med skoene, de har ikke gitt meg et eneste gnagsår. Håper beina nå er så hardbarka at de tåler nye sko. Til vanlig får jeg gnagsår bare jeg ser et par nye sko!

Siss og Trond kom på ettermiddagen. De hadde med musserende vin og jordbær. Å feire 50 årsdager med å gå i 4 måndeder er kjekt! Det er kjempekoselig å møte så mange gode venner underveis. Vi har nå tilbakelagt 1000 km på beina. Siss og Trond hadde kjørt 1000 km for å møte oss! 1000 km er langt, det var vi alle eninge om.

Dag 46, fredag 16 juli
Hviledag nr 2.

Dagen ble brukt til å se seg om i området og nyte det fine været. Jan Ole hentet sine nyomsålte sko som kom med bussen til Storlien. Hadde en fin dag sammen med gode venner!

Jeg fylte mine nye sko med varmt vann og brukte dem det meste av dagen. Virker som de passer. Er likevel litt redd for høyrefoten, den er så mye større enn den venstre. Håper det er rett størrelse.

På ettermiddagen kom Line og Manu kom på besøk fra Trondheim. Egentlig skulle Line være med oss fra Storlien til Vera, men det gikk ikke. Hun er gravid og har fått bekkenløsning. Det var synd, vi får prøve å få oss en tur sammen seinere. De venter barn over nyttår. Line er nå i turnus på St. Olav. Manu har fått seg jobb på Sintef. De trives i Trondheim, men jeg tror de lengter litt tilbake til Tromsø. Manu måtte tilbake til Trondheim på kvelden, han skulle hente en fiskekompis på flyplassen. Line ble over til dagen etter.

Inger laget deilig middag, "vildlaks" av oppdrettsørret. Det er ovsnsstekt fisk med kalvefondant, fløte og tyttebær, mmmmmm!

Dag 47, lørdag 17 juli
Storlien - telt 4 km før Angeltjønnhytta (vest for Hesttjønnan)
Distanse: 17 km
Kart:

Tok farvel. Det er alltid trist å forlate, men skal vi nå Nordkapp før vinteren må vi videre. Antakelig ser vi Siss, Trond, Inger og Einar på Katterat i slutten av september. Kanskje kommer Line og Manu også.

Fint vær og greit terreng opp til Skurdalsporten. Ved Skurdalsporten på norsk side av grensen er det et svaberg med innrissede pilgrimskors. Ikke sikker på når de stammer fra, men antar det har vært ei pilgrimslei fra Sverige til Nidaros her. Fra Skurdalsposten er det blandet tungt og lett terreng på norsk side langs svenskegrensa. Tok en god pause og nøt utsikten mot Sverge! Så to fjellljoer og et rypekull, kyllingene var flyvedktige. Rypeforeldrene instinkt med å aggere skadet for å tiltrekke seg oppmerksomheten til ungene er i sikkerhet er fasinerende. Det er en god del planter i omrdet, blant annet Bergfrue (Saxifraga cotyledon). Slo opp teltet før vi gikk ned i myrområdet rundt Angeltjønnhytta. Nydelig kveldssol og ikke alt for mange innsekter. "Badet" i bekken ved teltet.

Dag 48, søndag 18 juli
Telt vest for Hesttjønnan - hytte Ferslia
Distanse: 21 km
Kart: 1721/1 Meråker, 1722/2 Feren

Fint vær tidlig på morgenen, men det skyet over og dagen var preget av regn. Ruslet avgårde litt over kl 7. Tok oss en god pause på Angeltjønnhytta. Veien videre var ikke akkurat lettgått. Ble ikke bedre av at regnet tvang oss til å gå med regntøy. Erfaringen min mine nye Lundhagssko er litt blandet. Den venstre passer godt. Den høyre er for liten. Jeg har derfor gått med Lundhags på venstre fot og Crispi på høyre. Det kan ikke fortsette. Tok kontakt med Siss og Trond. De skal til Lundhags i morgen. Jeg må bite i det sure eplet og kjøpe meg et par i str 40. De kan kjøre innom Børgefjell gjestegård på Røyrvik med dem. Til da får jeg gå med Crispiskoene.

Hytta på Ferslia er nylig modernisert og tilrettelagt for funksjonshemmede. Fin hytte, men litt mye skog rundt etter min smak!

Dagen i dag var tung, mye myr og vått. Vi bestemte oss for å legge oss på hytta og ikke gå videre. Var framme på hytta kl 15. Da hadde vi gått 21 km, så egentlig gikk det jo ganske greit.


Dag 49, mandag 19 juli
Ferslia - Innstua
Distanse: 25 km
Kart: 1722/2 Feren, 1822/3 Bellingen

Ringte til skomaker Urban Eriksson på Lundhags og forklarte den vanskelige skosituasjonen min. Jeg får nye sko i str 40 til halv pris. Det er en god avtale. Hvis skoene passer blir jeg nok ihuga Lundhagstilhenger.

Fulgte først grusveien siden den merkede stien opp dalen. Terrenget er lettgått selv om det er mye myr. Også her møtte vi på spor etter Karolinerne. De kom denne veien da de gikk mot Trondheim i august 1718. De var nok et litt annet syn da enn da de nyttårshelga 1718/19 kjempet for livet i snøstorm på vei tilbake etter nederlaget.

Jan Ole badet i vannet ved Merraskaret. Jeg rakk ikke å komme uti før det skyet over og ble kaldt. Fra Merraskaret følger ikke den merkede stien ruta på kartet. Lurer på hva som har skjedd her. Tror de som har merket må ha vært i bakrus. Stien går frem og tilbake, opp og ned. Fant aldri noe system i galskapen, men tungt var det. Så i hytteboka at NPL'erne klagde alle sammen over hvor uendelig og tungt det var fra Merraskaret og til veien. Det er faktisk den tyngste biten av turen hittil og nå har vi gått ganske mange mil i svært ulike fjellområder.

Dag 50, tirsdag 20 juli
Innstua - Sveet/Vera
Distanse: 16 km
Kart:
Starter på 8 uka!

Ble tatt utrolig godt i mot hos Gudrun og Harald Olsen på Sveet. De drev Sveet gjestegård i 30 år. Gjestegården ble lagt ned for noen år siden da sønnen overtok driften av gårdsbruket. Årsaken til at vi gikk innom Gudrun og Harald var at de var så snille å ta imot en av våre depotpakker. Da vi kom ble vi bedt inn på kaffe og kaker. De tilbød oss også å sove i anekset. Det er et fint lilte his med gode senger. Vi takket selvfølgelig ja til tilbudet. Alternativet var å telte sammen med millioner av mygg og knott. Etter at gjestegården ble lagt ned er det ingen overnattingssteder på den naturlige leie mellom Innstua og Gaundalen. NTT har kjøpt ei hytte i området, men den ligger langt unna Sveet. I tillegg til å få lage mat inne fikk jeg ta meg en dusj. Det var deilig. Jungeloljemyggmiddelet er effektivt, men huden blir så seig. Det er ubehagelig å legge seg når armer og bein klistrer seg sammen.

Diskuterte løypevalg videre med Gudrun. Hun kom med nyttige tips om veien mot Gaundalen. Vi oppdaget at vi manlget noen kart. Heldigvis hadde Gudrun tatt vare på kart som tidligere NPL'ere på vei sørover hadde lagt igjen. Nå har vi kart som dekker løypa fram til Sørli. Derfra er det en god del mil på asfalt til Nordli. Vi mangler et kart for å kunne gå fjellet til Nordli. Hvis vi får tak i det blir det bare 16 km på vei, hvorav det meste på grusvei. Tusen takk til Gudru for kartene. Hun sparte oss for mye tidsbruk og mange penger til transport for å få tak i kart.

Dag 51, onsdag 21 juli
Sveet - telt 500 m vest for Ståggålunet
Distanse 25 km
Kart:



Dag 52, torsdag 22 juli
Telt v/Ståggålunet - Gaundalen fjellgård - Holden fjellgård
Distanse: 25 km
Kart:


Dag 53, fredag 23 juli
Hviledag på Holden fjellgård
På Holden fjellgård er Katrina Østborg og Leif Kåre Bergli vertskap. De har med seg to NFR kyr og to Skotske høylandskyr. Rømmen og melka til rømmegrøten kommer fra NFR kyrne. Høylandskyrne beiter på alt de kommer over, de skal bringe kulturlandskapet tilbake på Holden!

Dag 54, lørdag 24 juli
Holden fjellgård - telt v/Søre Gauptjønnaksla
Distanse 20 km
Kart: Gjevsjøen 1823/3

Dag 55, søndag 25 juli
Telt v/Søre Gauptjønna - Telt vest for Søre Gauptjønnaksla - telt i dalen mrllom Urdalsfjellet og Bukvassfjellet
Distanse: 25 km
Kart: Gjevsjøen 1823/2 og Andorsjøen 1823/3


Dag 56, mandag 26 juli
Telt - Hytte hos Astri Monsen i Nordli
Distanse: 25 km terreng + 16 km vei (mest grusvei)
Kart: Andorsjøen 1823/1 0g Nordli 1923/4


Dag 57, tirsdag 27 juli
Starter uke 9.
Nordli - Røyrvik
Distanse: På vei til Kvelia, 12 km. På racersykkel Kvelia - Røyrvik, 62 km
Etter en rolig formiddag og hyggelig kaffebesøk hos Astri Monsen gikk vi på asfalten til Kvelia. Marit Aure og Svein Bergvik, vår gode naboer og venner fra Tromsø plukket opp bagasjen vår og møtte oss i Kvelia. Vi fikk låne deres racersykler, hjelmer og sykkelshortser med padding. En herlig sykkelopplevelse. Det vil si med unntak av de 7,5 km med grusvei i Sverige. Jeg var så redd at jeg holdt på å gå av sykkelen ned bakken. Heldigvis ble det asfalt igjen da vi kom inn i Norge og de siste 50 km gikk som en drøm. Da vi kom fram til Røyrvik hadde Marit, Svein og Ingeborg funnet leid overnatting fra Visit Børgefjell. Et hus like oppe i lia fra sentrum. De hadde også ordnet med middag, ørret fra Børgefjell gjestefård. Det smakte fortreffelig. I særklasse var Champagnen de hadde med, kjøpt på polet. Det ble seint før vi kom oss i seng!

Dag 57, onsdag 28 juli
Hviledag
Tur til fjellet Daergha
Kjøpte ost på Skånaliseter. Osten anbefales på det varmeste.

Dag 58, torsdag 29 juli
Hviledag
Marit, Svein og Ingeborg reiser videre til Narvik og Tromsø
Vi rydder og vasker leiligheten, innstallerer oss på Børgefjell Gjestegård og handler mat til de neste 10 dagene.

Christine kommer med bussen. Hun har hatt en lang reise med fly og buss Oslo-Trondheim-Grong-Røyrvik. Det hele tok nesten to dager.