Otta - Røros, 1-9 juli.

Dag 31, torsdag 1 juli

Hviledag.

Henning, Jan Ole og jeg gikk en tur rundt i området og så etter gamle fangstgraver. Vi fant flere. Det er utrolig å tenke på at folk har levd i disse fjellområdene i årtusener. Fangstgravene i trekkområdene for reinen var en betingelse for å overleve, de sikret mat i en tid da det ikke var bare å gå på butikken for å kjøpe middag! Edvard K. (d. 1996) og Sonja Barth har mye av æren for kartlegging av dyregraver og bosetting i Dovrefjell og Rondane. Når jeg får tid en dag, skal jeg lese meg opp på arbeidene deres.

Tilbake på Otta sjekket vi inn på Grand Gjestegård og gikk ut på "staden". Hadde litt å ordne før vi skulle møte våre engelske venner på togstasjonen. I løpet av dagen hadde det klarnet opp og på ettermiddagen skinte sola og det var varmt.

Maike Bohn, Michael Cullen, Gill Nineham og Steve Bonner kom med tog fra Oslo. De skal gå med oss til Alvdal.

Dag 32, fredag 2. juli

Spranget - Rondvassbu, 6 km

Bestemte oss for å ta bussen fra Otta opp på fjellet av hensyn til våre engelske venner. Hvis de skulle starte med 12 km asfalt var vi redde for at de ville gi opp før vi egentlig hadde begynt. Når man inviterer med seg gjester må man ta konsekvensen av det.

Da vi kom til Rondvassbu gikk Jan Ole, Gill, Steve og Michael en tur. Michael gikk opp på Rondeslottet (2178 moh.), det høyeste fjellet i Rondane. Han var svært fornøyd da han kom ned igjen, ikke uten grunn!

Etter middag var stampen nede ved vannet varm. Ingen av våre engelske venner hadde prøvd noe slikt før. Det var stor stemning i stampen, det skotske vannet Gill og Steve hadde med fra England la heller ingen demper på stemningen!

Dag 33, lørdag 3. juli
Rondvassbu - Bjørnhollia, 13 km

Tap for all del ikke lysten til å gå
Jeg går meg til det daglige velbefinnende hver dag.
Og går fra enhver sykdom.
Jeg går meg til de beste tanker,
og kjenner ingen tanke så tung at man ikke kan gå fra den.
Når man fortsetter slik å gå,
så går det nok.
(Søren Kirkegaard)

Så sant så sant, Søren Kirkegaard hadde skjønt noe viktig! På utedoene på Bjørnhollia var det hengt opp dikt og kloke ord, jeg fikk bare skrevet ned dette. Får skrive av de andre hvis jeg kommer tilbake en annen gang.

Lettgått terreng fra Rondvassbu til Bjørnhollia, en god andredag for våre venner. Stampbadet i går fikk Maike's forkjølelse til å blomste igjen. Hun følte seg ikke helt bra, godt at det var en kort tur. Været var bra, regnet kom først etter at vi kom fram. Etter å ha innstallert de andre på Bjørnhollia fant Jan Ole og jeg oss en teltplass. Godt å ligge i telt igjen! Til middag var det rømmegrøt, spekemat og rabarbradessert. Noe slikt hadde våre engelske venner aldri smakt. Men, maten falt tydelig i smak, alle spiste godt!

Vi veide sekkene. Jan Ole sin veide 21 kg, min 16 kg! Klarer godt å gå med det. Vi er nok blitt vant etterhvert. Trodde ikke jeg kunne bære såpass!

Dag 34, søndag 4. juli
Bjørnollia - Straumbu - Breisjøseter, 23 km.

Sov godt i teltet, ikke akkurat trengsel på teltplassen. Kun oss og en barnefamilie med tre gutter som testet det nye Helsport familieteltet. Ungene var i strålende humør!

Veien ned til Straumbu var preget av isens "herjinger" for 10 000 år siden. Hele Atnaområdet er et avsmeltingsområde der det en gang lå en enorm bredemt sjø. På et tidspunkt sprengte sjøen seg innunder isdemningen mot øst. I løpet av noen dager sank vannstanden i den 14 mil lange sjøen med 150 meter. Resultatet av vannets herjinger ble til Jutulhugget mellom Alvdal og Rendalen. Dette er Nord-Europas største canyon. Det er imponerende å tenke på at dette antakelig ble dannet i løpet av noen få dager.

Maike og Michael hadde bestemt seg for å følge oss til Straumbu og så haike fra Straumbu til veien inn til Breisjøseter og gå inn derfra. Maike sliter med forkjølelse og dårlig form. Da vi kom til Straumbu tok det Michael ca 20 sekunder å skaffe haik nedover dalen.


Fra Straumbu går stien bratt oppover gjennom furuskogen, 400 høydemeter på kun kort tid. Var nøye på at Gill senket tempo slik at hun kunne gå uten pause. Hvis man hele tiden må ta pause så går man for fort. Det er mye mer effektivt å senke farten til dess man kan gå ei slik li nesten uten stopp. Totalt er det ca 800 høydemeter til toppen av Gravskardet. Akkurat før toppen er det et flott fangstanlegg. Både ledegjerdene og graven er godt synlig, det ligger nesten midt på stien. Det er flere graver her, men vi lette ikke etter dem. Været var litt hustrig, men det regnet ikke.

Nede i dalen måtte vi vade over elva. Dette var også en ny opplevelse for Gill og Steve. Gill syntes det var stas, selv om det var ganske kaldt.

Vi var framme kl 19. Middagen var kl 18, men de hadde spart mat til oss. Mike og Michael var kommet tidlig og kunne varsle at flere gjester var i vente. Den kvelden vi var der var det gourmetaften på Breisjøsetra. Sønnen i huset var kokk og arrangerer årlig en gourmetkveld på fjellstua. Det er plass til 14 deltakere og folk melder seg på ett år i forveien.

Jan Ole og jeg lå i telt. Det blåste godt, men det er ganske deilig å sove når det rusker i teltet.

Dag 35, mandag 5 juli
Breisjøseter - Dølbekken, 18 km.

Turen fra Breisjøseter til Dølbekken gikk greit. Det var kraftig vind, men det var heldigvis medvind, ellers ville det vært strevsomt. Vi måtte steingå ei lita elv. Damene tok i mot en hjelpende hånd fra Jan Ole og kom tørrskodd over. Det var nok for vanskelig for mennene å ta imot hjelp, det endte med at Steve klarte å skli og dette i vannet. Han slo seg ikke så mye, men ble ganske våt. Insisterte på å gå klærne tørre igjen.

De siste 6 km fra Kvislåseter til Dølbekken var på grusvei. Det går fort å gå på vei, men etterhvert verker det både her og der. Rart å se Dølbekken igjen etter 30 år. Jeg jobbet her sommeren 1980 da Siri Parman og jeg var avløsere i Alvdal. Lite var forandret, men som overalt ellers var det mere busker og trær.

Vi hadde fått låne hytta til Ada Steen. Den ligger idyllisk til noen hundre meter fra Dølbekksetrene oppe på en høyde ved et lite tjern. Våre gjester fant ikke nok superlativer! Maike og Mike fikk lillehytta nede ved vannet. Gill og Steve og Jan Ole og jeg var i hovedhytta.

Steve og Mike laget middag og vasket opp. Etter middag var det badstu, damene først. Ingen av våre gjester hadde tatt ordentlig badstu før. De syntes det var eksotisk og deilig. Maike og Gill badet to ganger. Etter damene var det herrenes tur. Som vanlig tar Jan Ole varm badstu. Steve flyktet tilbake til hytta etter en stund, det ble etterhvert i varmeste laget for ham.

Dag 36, tirsdag 6 juli.
Hviledag!
Sov lenge, kaffe i sola og lang frokost. Alle gjorde det de hadde lyst til! Maike, Mike og Gill ble igjen ved hytta og leste bøker og koste seg. Jan Ole, Steve og jeg gikk på Sukkertoppen (Høgkuven, 1235 moh). Det tar en drøy time opp til toppen. Der oppe er det flott utsikt i alle retninger. Kunne i alle fall identifisere Tronfjellet, Rondeslottet, Snøhetta (?) og Store Sølenkletten.

Før middag fikk Gill og Maike varmt grønnsåpefotbad. De hadde aldri prøvd det før, men syntes det var deilig!

Dag 37, onsdag 7 juli
Dølbekken - Alvdal, 16 km
LARS fyller 17 år i dag - gratulerer!!!!

Lettskyet pent vær. Nok en strekning på vei! Det meste på grus heldigvis.

Jeg hadde en avtale om å møte May Wenche Raabe på Steia (sentrum i Alvdal). Vi hadde ikke sett hverandre siden jeg jobbet hos dem i 1980. Var spent på om vi ville kjenne hverandre igjen. Det var ikke noe problem! Tok en kaffe på Huldra, en nyåpnet Kafe som også selger brukskunst. Anne Eggset som jeg også jobbet hos i 1980, var en av initiativtakerne til denne butikken. Hyggelig å møte igjen henne også. Ble sittende å prate lenge med May Wenche. Mye var forandret på 30 år. Mange av de vi kjente var døde og noen var skilt. Selv hadde hun 4 voksne døtre og 5 barnebarn. De sluttet med ku for et par år siden. Hun hadde flyttet fra Rønningen opp på Steia for ett år siden. Leide et koselig lite hus like ovenfor jernbanen.

Jan Ole, Maike, Mike og Steve gikk en tur på Aukrustmuseet. Gill ble igjen ved sekkene. De turde ikke la sekkene stå på plenen foran stasjonen uten tilsyn, ennå jan Ole så det ikke var noen som kom til å stjele dem. Vi nordmenn er kanskje naive og godtroende som tør å la sekker stå uten tilsyn, men jeg gruer meg til den dagen alt må låses inn og man ikke stoler på noen fremmede.

Vi lå over Tavernaen. Det var fine ikke-røykerom der. Beate i resepsjonen var utrolig snill og lot meg låne PC til å blogge litt. I tillegg ordnet hun transport av sekkene våre til Røros. De skal leveres på busse kl 0710 i morgen.

Terje Andersen i Håkvik er fra Alvdal. Hans mor Ranveig har lånt oss to sykler. Dermed kan vi sykle til Røros og spare beina for den påkjenningen. Tusen takk til Terje og Ranveig. Godt at man har gode hjelpere.

Dag 38, torsdag 8 juli
Sykkel Alvdal - Røros, ca. 80 km
Lettskyet pent vær, tilskyende og regn utover dagen.

Maike tok toget kl 0520. Vi tok farvel i går kveld. De andre tok toget kl 0915. Vi fulgte dem til stasjonen og tok farvel før vi syklet avgårde. Turen fra Alvdal til Røros på sykkel var mye lettere enn fra Gjendesheim til Otta. Vi hadde medvind hele veien. Fikk regn fra Os til Røros, men det er bare 14 km.

Framme på Røros karterte vi syklene med bussen tilbake til Alvdal. De blir sendt fredag kl 13. Det kostet oss 280 kroner, vel anvendte penger. Neste stopp var skomakeren. Jan Ole hadde sett at sålen hadde løsnet litt på hans Lundhagssko. De trengte liming og han leverte dem inn. Mens vi var hos skomakeren oppdaget jeg at sålene på mine sko også hadde løsnet. Skomakeren reparerte mine mens vi ventet! Håper skoene våre nå holder til Nordkapp.

Vi bor hos Berit Johnsen, Jan Ole's tremenning. Jan Ole har 5 tremenninger på Røros (Stein Erik, Ingvild, Ann Elin, Berit og Siv Marit). Berit og søstrene Ingvild og Siv Marit hadde stelt i stand grilling til ære for oss. Alle familiemedlemmene som var hjemme møtte opp. Gikk litt i surr med hvem som var hvem, men har etterhvert fått klarhet i det. Noen hadde vi møtt da vi var på Årbostad for 3 år siden. Jan Ole var her i 1972. Han kjente seg igjen inne i huset, men ikke utenfor. I 1972 var det ingen trær i området og bak huset begynte vidda. Nå er det kommet mange nye hus og det er trær overalt.

Henning, mannen til Ingvild ordnet oss skyss over Aursund. Det er Espen og Hilde (datter av Ann Elin) som er så snille å skysse oss over lørdag formiddag. Henning var fant fram et par kart vi manglet i området rundt Aursund. Folk er utrolig hjelpsomme og greie.

Dag 39, fredag 9 juli.
Hviledag.
Berit og mannen Geir dro på helgetur og overlot huset til oss! Vi ordnet med kart og regnet på datoer. Jeg er alltid redd for at vi har for liten tid og at Jan Ole har regnet feil på dagene. Stort sett viser det seg at han har beregnet helt rett og at min bekymring er bortkastet!

Nå er alle klærne reine, Jan Ole har sørget for det. Bloggen er oppdatert og sekkene pakket. I morgen tidlig vandrer vi videre mot nord. Nå er vi ferdige med Sør-Norge og Midt-Norge venter. Har utstyrt oss med myggmiddel (engelsk og veldig giftig) og myggspiral. Tror det kan bli mye mygg og knott innover fra Røros.