Det mangler mye tekst i bloggen. Årsaken til det er at jeg etter å hqa laget en fullstendig oversikt de fleste dagene oppdaget at nesten alt var borte. Lurer på om det har vært en feil ved datamaskinen. Til slutt orket jeg ikke skrive mer. Laget en oversikt over hvor vi har vært disse dagene mellom Røros og Røyrvik. Skal prøve å fylle inn detaljer seinere, spesielt ruta vi har valgt i områder uten merket sti. Hadde store planer om å laste opp bilder, men tiden strakk ikke til.
Dag 40, lørdag 10 juli
Røros-Viken, båt over Aursunden, Jamtvollen-Busjøen.
Distanse: 27 km
Fikk sekketransport med Hilde til Viken ved Aursunden. Jan Ole og jeg gikk lettreipet de 14 km over fjellet. Litt ugreit terreng enkelte steder, vi fulgte vintermerkingen!
I Viken ble vi hentet av Hildes samboer Espen som satte oss over
sjøen til Jamtvollen. Fra Jamtvollen gikk vi over fjellet og la oss i telt ved Busjøen. Stort sett greit terreng. Stien er merket, men merkingen er gammel og slitt.
Dag 41, søndag 11 juli
Telt Busjøen - telt Væktargården
Distanse: 30 km
Lettgått terreng fra Busjøen ned til Grønlivolden. Grusvei opp til Kjøligruva. Gruva var i drift på begynnelsen av 1900 tallet. Slagghaugene er tildekket for noen år tilbake, det
rant mye mineralholdig vann fra dem. Forurenset elver og bekker i nærområdet.
Sti fra gruva til Kjølihytta. Hytta ligger nydelig til med utsikt over vannet Riasten langt der nede. Spiste lapper på hytta. Kjekt men dyrt med selvbetjeningshytter! Møtte et ektepar i 60 årene. De hadde hytte i Stugudalen og var ofte på tur i området. Spreke folk.
Lett terreng fra Kjølihytta ned til Stugudalen. Derfra noen seige km på vei fram til Væktarstua. På Væktarstua fikk vi dagen lunchbuffet til halv pris. Nydelig mat! Møtte Torstein Gustavsen, 21 år. Han var på vei fra Nordkapp til Lindesnes sammen med sin Malamute tispe på 9 mnd. Startet fra Nordkapp 1 mars, www.norgeseventyret.no. Prosjektet var: er det mulig for en overvektig, utrent ung mann uten turerfaring, å gå fra Nordkapp til Lindesnes? Det så svart ut mange ganger, særlig da det ble minus 30 grader på Finnmarksvidda. Da vi møtte ham gjenstod bare "sjarmøretappen! Artig å prate med ham.
Dag 42, mandag 12 juli
Telt Væktarstua - telt på fjellet etter Nedalsstua
Distanse: 20 km
Kart: 1720/1 Stugudalen, 1721/2 Esansjøen
Grøtfrokost med Torstein og kaffe på hotellet for vi ønsket lykke til videre til
Torstein og hunden hans. Gikk de første 7 km på grusvei. Gikk greit, men vei er tungt for føttene! Spiste rømmegrøt på Nedalshytta. Der leste vi litt om historien bak Nedalen og oppdemmingen. Opprinnelig var det ikke noe vann her, men et våtmarksområde i et elvesystem og en (to) fjellgårder. Gårdene var bebodd i perioden fra 1860 tallet fram til begynnelsen av 1900 tallet. Turistforeningen kjøpte brukene en gang tidlig på 1900 tallet. Nedalen var en port inn til Sylane. På begynnelsen av 1960 tallet ble det vedtatt oppdemming av Nedalen. Det var en diskusjon om hvor mye som skulle demmes ned. Turistforeningen og Ornitologisk forening gikk inn for en begrenset nedbygging av hensyn til fuglelivet i våtmarksområdet. Stortingen vedtok imidlertid det mest omfattende forslaget som lå på bordet. Nedalshytta måtte rives/flyttes. Det ble bygd ei ny hytte som ligger høyt oppe i lia over det kunstige vannet. Tror ikke et slikt inngrep ville blitt vedtatt i dag!
Godt fornøyd og mette av Rømmegrøt ruslet vi opp lia. Været hadde skiftet, nå blåste det sur nordavind. På Nedalshytta fikk vi tips om å gå til Blåhammarens fjellstasjon og derfra fil Storlien, istedet for Storeikvollen. Møter igjen ruta ved Skurdalsporten nord for Teveltunet. Terrenget på svensk side er mye tørrere.
La oss i telt oppe på fjellet, tre km fra Nedalshytta. Sur nordavind og yr, deilig og tørt i teltet.
Dag 43, tirsdag 13 juli
telt Nedalen - Blåhammarens fjellstasjon.
Distanse: 27 km
Kart: Esansjøen 1721/2
Faren min, Werner Kumle er 86 år i dag - gratulerer!
Mye vind og litt regn i natt, men teltet stod godt. Hadde plassert det på den eneste slette plassen vi fant, nesten midt på stien! Regnet startet i det teltet var pakket! Kraftig vind, tildels vanskelig å gå. Måtte steingå to elver. Det begynner å bli en stund siden isvadingene lengre sør i landet! Løypa var under omlegging, ikke alltid lett å vite om man er på ny eller gammel sti.
Da vi spiste lunch kom det ei hyggelig ung jente gående. Hun kom fra Storerikvollen. Hadde sommerjobb på Nedalshytta og hadde vært på overnatting på Storerikvollen.
Gikk på et Heiloreir med 4 egg, det har jeg aldri gjort. Vi ser og hører en god del Heiloer, ellers er det lite dyre- og fugleliv. Tok en liten snarvei over til stien mot Blåhammaren. Det var litt myrete, men ikke noe problem å gå.
I dette området her er det at mange soldater fra den den svenske Karolinerhæren frøs ihjel under tilbaketoget fra Trondheim nyttår 1718/19. Hæren var ikke utstyrt for vinter. Da de gikk mot Trondheim tidlig på høsten 1718 var planen et kjapt felttog mot Trondheim! Men motstanden var større enn beregnet og beleiringen strakk ut. Da Karl XII døde fikk Karolinerne beskjed om å trekke troppene tilbake til Sverige. På fjellet i Sylane møtte de kulde og uvær. Mange frøs ihjel. Vinterkrig har aldri vært lett!
Et lite stykke inn på svensk side av grenseelva ligger det et vindskydd. Her er også en "stormklokke". Historien forteller at fem unge menn fra Norge ble reddet i dette området under en storm på 1930 tallet. Som takk for hjelpen ble vindskyddet og stormklokken gitt i gave.
Blåhammarens fjellstasjon var en positiv overraskelse. For kun 90 svenske kr pr person fikk vi teltplass og fri benyttelse av hyttas herligheter. Dette innkluderte blant annet badstu med utsikt mot Storlien og Storvallan. Deilig med badstu og en burk øl etter en heller hustrig dag i fjellet.
Dag 44, onsdag 14 juli
Telt Blåhammarens fjellstasjon - Storlien
Distanse: 17 km
Kart:
Tett tåke oppe ved fjellstasjonen. Tod det med ro, leste litt historie om fjellstasjonen. Den første turisthytta ble bygd i 1913 av en stiftelse. Etter 10 års drift brant hytta ned til grunnen. Det omkom 4 mennesker i brannen. Det har vært spekulert på om brannen var påsatt, eventuelt for å skjule en forbrytelse. Det ble aldri funnet tilstrekkelig bevis for å sikte den mistenkte. Ny hytte ble bygd og seinere kjøpt av den svenske turistforeningen (SFT). De har drevet stedet siden.
Vinteren 1976 intraff nok en tragedie på Blåhammarens fjellstasjon. Fire ungdommer på tur opp til Blåhammartoppen ble overrasket av uvær. De klarte ikke å finne tilbake til hytta. Dagen etter ble de funnet 700 meter fra hytta, ihjelfrosset. Været i området er ikke å spøke med, sørlig ikke om vinteren. Det skifter raskt fra godvær og sol til et inferno i hvitt.
Betjeningen på hytta var veldig hyggelige. Det var god stemnning der. Badstua med utsikt over dalen ned mot Storvallen og Storlien er verd et besøk!
Turen fra Blahammarens fjellstasjon til Storvallen har ingen spesielle utfordringer. De 5 km til Storlien på asfalt tok på beina. Einar Østgård møtte oss på Storlien. Han og Inger Maude hadde tatt turen fra Piteå for å være sammen med oss. De hadde fått låne hytta til Gunn Britt, Ingers niese. Inger og Einar hadde med mye god mat og godt drikke! Artig å møte Gunn Britt og hyggelig at vi fikk bo på hytta hennes.
Jan Ole fikk SMS fra Trond om at de vil ankomme Storvallen i morgen. Nå er det ikke bare Inger som har røpet overraskelsen med at Siss og Trond har tatt turen fra Narvik for å møte oss!
Dag 45, torsdag 15 juli.
Hviledag!
Lang koselig frokost. Inger hadde med gode oster fra Åland gård i Lofoten (Gården til Tove og Knut). Særlig gjeitosten falt i smak! Har aldri kommet oss på besøk til Åland gård, det må vi få til en dag.
Dagen ble brukt til å ordne forskjellig. Inger og Einar kjørte oss omkring. Vi hentet kart som Ingunn og Åsa hadde sendt til på posten på Meråker. Seinere dro vi til Lundhags skobutikk på Jerpen. Det å være på Lundhags er en opplevelse. Jan Ole fikk sålt om sine Lundhagssko uten kostnader!Jeg kjøpte med et par Lundhags sko som heter Liberty, str 39. Fikk litt rabatt på de også. Mine Crispi Mylla sko som har vært mine trofaste undersotter i 100 mil, er igrunnen gansk utslitt. Sålen løsner og jeg blir våt på beina når vi går i myr! Men, jeg er meget godt fornøyd med skoene, de har ikke gitt meg et eneste gnagsår. Håper beina nå er så hardbarka at de tåler nye sko. Til vanlig får jeg gnagsår bare jeg ser et par nye sko!
Siss og Trond kom på ettermiddagen. De hadde med musserende vin og jordbær. Å feire 50 årsdager med å gå i 4 måndeder er kjekt! Det er kjempekoselig å møte så mange gode venner underveis. Vi har nå tilbakelagt 1000 km på beina. Siss og Trond hadde kjørt 1000 km for å møte oss! 1000 km er langt, det var vi alle eninge om.
Dag 46, fredag 16 juli
Hviledag nr 2.
Dagen ble brukt til å se seg om i området og nyte det fine været. Jan Ole hentet sine nyomsålte sko som kom med bussen til Storlien. Hadde en fin dag sammen med gode venner!
Jeg fylte mine nye sko med varmt vann og brukte dem det meste av dagen. Virker som de passer. Er likevel litt redd for høyrefoten, den er så mye større enn den venstre. Håper det er rett størrelse.
På ettermiddagen kom Line og Manu kom på besøk fra Trondheim. Egentlig skulle Line være med oss fra Storlien til Vera, men det gikk ikke. Hun er gravid og har fått bekkenløsning. Det var synd, vi får prøve å få oss en tur sammen seinere. De venter barn over nyttår. Line er nå i turnus på St. Olav. Manu har fått seg jobb på Sintef. De trives i Trondheim, men jeg tror de lengter litt tilbake til Tromsø. Manu måtte tilbake til Trondheim på kvelden, han skulle hente en fiskekompis på flyplassen. Line ble over til dagen etter.
Inger laget deilig middag, "vildlaks" av oppdrettsørret. Det er ovsnsstekt fisk med kalvefondant, fløte og tyttebær, mmmmmm!
Dag 47, lørdag 17 juli
Storlien - telt 4 km før Angeltjønnhytta (vest for Hesttjønnan)
Distanse: 17 km
Kart:
Tok farvel. Det er alltid trist å forlate, men skal vi nå Nordkapp før vinteren må vi videre. Antakelig ser vi Siss, Trond, Inger og Einar på Katterat i slutten av september. Kanskje kommer Line og Manu også.
Fint vær og greit terreng opp til Skurdalsporten. Ved Skurdalsporten på norsk side av grensen er det et svaberg med innrissede pilgrimskors. Ikke sikker på når de stammer fra, men antar det har vært ei pilgrimslei fra Sverige til Nidaros her. Fra Skurdalsposten er det blandet tungt og lett terreng på norsk side langs svenskegrensa. Tok en god pause og nøt utsikten mot Sverge! Så to fjellljoer og et rypekull, kyllingene var flyvedktige. Rypeforeldrene instinkt med å aggere skadet for å tiltrekke seg oppmerksomheten til ungene er i sikkerhet er fasinerende. Det er en god del planter i omrdet, blant annet Bergfrue (Saxifraga cotyledon). Slo opp teltet før vi gikk ned i myrområdet rundt Angeltjønnhytta. Nydelig kveldssol og ikke alt for mange innsekter. "Badet" i bekken ved teltet.
Dag 48, søndag 18 juli
Telt vest for Hesttjønnan - hytte Ferslia
Distanse: 21 km
Kart: 1721/1 Meråker, 1722/2 Feren
Fint vær tidlig på morgenen, men det skyet over og dagen var preget av regn. Ruslet avgårde litt over kl 7. Tok oss en god pause på Angeltjønnhytta. Veien videre var ikke akkurat lettgått. Ble ikke bedre av at regnet tvang oss til å gå med regntøy. Erfaringen min mine nye Lundhagssko er litt blandet. Den venstre passer godt. Den høyre er for liten. Jeg har derfor gått med Lundhags på venstre fot og Crispi på høyre. Det kan ikke fortsette. Tok kontakt med Siss og Trond. De skal til Lundhags i morgen. Jeg må bite i det sure eplet og kjøpe meg et par i str 40. De kan kjøre innom Børgefjell gjestegård på Røyrvik med dem. Til da får jeg gå med Crispiskoene.
Hytta på Ferslia er nylig modernisert og tilrettelagt for funksjonshemmede. Fin hytte, men litt mye skog rundt etter min smak!
Dagen i dag var tung, mye myr og vått. Vi bestemte oss for å legge oss på hytta og ikke gå videre. Var framme på hytta kl 15. Da hadde vi gått 21 km, så egentlig gikk det jo ganske greit.
Dag 49, mandag 19 juli
Ferslia - Innstua
Distanse: 25 km
Kart: 1722/2 Feren, 1822/3 Bellingen
Ringte til skomaker Urban Eriksson på Lundhags og forklarte den vanskelige skosituasjonen min. Jeg får nye sko i str 40 til halv pris. Det er en god avtale. Hvis skoene passer blir jeg nok ihuga Lundhagstilhenger.
Fulgte først grusveien siden den merkede stien opp dalen. Terrenget er lettgått selv om det er mye myr. Også her møtte vi på spor etter Karolinerne. De kom denne veien da de gikk mot Trondheim i august 1718. De var nok et litt annet syn da enn da de nyttårshelga 1718/19 kjempet for livet i snøstorm på vei tilbake etter nederlaget.
Jan Ole badet i vannet ved Merraskaret. Jeg rakk ikke å komme uti før det skyet over og ble kaldt. Fra Merraskaret følger ikke den merkede stien ruta på kartet. Lurer på hva som har skjedd her. Tror de som har merket må ha vært i bakrus. Stien går frem og tilbake, opp og ned. Fant aldri noe system i galskapen, men tungt var det. Så i hytteboka at NPL'erne klagde alle sammen over hvor uendelig og tungt det var fra Merraskaret og til veien. Det er faktisk den tyngste biten av turen hittil og nå har vi gått ganske mange mil i svært ulike fjellområder.
Dag 50, tirsdag 20 juli
Innstua - Sveet/Vera
Distanse: 16 km
Kart:
Starter på 8 uka!
Ble tatt utrolig godt i mot hos Gudrun og Harald Olsen på Sveet. De drev Sveet gjestegård i 30 år. Gjestegården ble lagt ned for noen år siden da sønnen overtok driften av gårdsbruket. Årsaken til at vi gikk innom Gudrun og Harald var at de var så snille å ta imot en av våre depotpakker. Da vi kom ble vi bedt inn på kaffe og kaker. De tilbød oss også å sove i anekset. Det er et fint lilte his med gode senger. Vi takket selvfølgelig ja til tilbudet. Alternativet var å telte sammen med millioner av mygg og knott. Etter at gjestegården ble lagt ned er det ingen overnattingssteder på den naturlige leie mellom Innstua og Gaundalen. NTT har kjøpt ei hytte i området, men den ligger langt unna Sveet. I tillegg til å få lage mat inne fikk jeg ta meg en dusj. Det var deilig. Jungeloljemyggmiddelet er effektivt, men huden blir så seig. Det er ubehagelig å legge seg når armer og bein klistrer seg sammen.
Diskuterte løypevalg videre med Gudrun. Hun kom med nyttige tips om veien mot Gaundalen. Vi oppdaget at vi manlget noen kart. Heldigvis hadde Gudrun tatt vare på kart som tidligere NPL'ere på vei sørover hadde lagt igjen. Nå har vi kart som dekker løypa fram til Sørli. Derfra er det en god del mil på asfalt til Nordli. Vi mangler et kart for å kunne gå fjellet til Nordli. Hvis vi får tak i det blir det bare 16 km på vei, hvorav det meste på grusvei. Tusen takk til Gudru for kartene. Hun sparte oss for mye tidsbruk og mange penger til transport for å få tak i kart.
Dag 51, onsdag 21 juli
Sveet - telt 500 m vest for Ståggålunet
Distanse 25 km
Kart:
Dag 52, torsdag 22 juli
Telt v/Ståggålunet - Gaundalen fjellgård - Holden fjellgård
Distanse: 25 km
Kart:
Dag 53, fredag 23 juli
Hviledag på Holden fjellgård
På Holden fjellgård er Katrina Østborg og Leif Kåre Bergli vertskap. De har med seg to NFR kyr og to Skotske høylandskyr. Rømmen og melka til rømmegrøten kommer fra NFR kyrne. Høylandskyrne beiter på alt de kommer over, de skal bringe kulturlandskapet tilbake på Holden!
Dag 54, lørdag 24 juli
Holden fjellgård - telt v/Søre Gauptjønnaksla
Distanse 20 km
Kart: Gjevsjøen 1823/3
Dag 55, søndag 25 juli
Telt v/Søre Gauptjønna - Telt vest for Søre Gauptjønnaksla - telt i dalen mrllom Urdalsfjellet og Bukvassfjellet
Distanse: 25 km
Kart: Gjevsjøen 1823/2 og Andorsjøen 1823/3
Dag 56, mandag 26 juli
Telt - Hytte hos Astri Monsen i Nordli
Distanse: 25 km terreng + 16 km vei (mest grusvei)
Kart: Andorsjøen 1823/1 0g Nordli 1923/4
Dag 57, tirsdag 27 juli
Starter uke 9.
Nordli - Røyrvik
Distanse: På vei til Kvelia, 12 km. På racersykkel Kvelia - Røyrvik, 62 km
Etter en rolig formiddag og hyggelig kaffebesøk hos Astri Monsen gikk vi på asfalten til Kvelia. Marit Aure og Svein Bergvik, vår gode naboer og venner fra Tromsø plukket opp bagasjen vår og møtte oss i Kvelia. Vi fikk låne deres racersykler, hjelmer og sykkelshortser med padding. En herlig sykkelopplevelse. Det vil si med unntak av de 7,5 km med grusvei i Sverige. Jeg var så redd at jeg holdt på å gå av sykkelen ned bakken. Heldigvis ble det asfalt igjen da vi kom inn i Norge og de siste 50 km gikk som en drøm. Da vi kom fram til Røyrvik hadde Marit, Svein og Ingeborg funnet leid overnatting fra Visit Børgefjell. Et hus like oppe i lia fra sentrum. De hadde også ordnet med middag, ørret fra Børgefjell gjestefård. Det smakte fortreffelig. I særklasse var Champagnen de hadde med, kjøpt på polet. Det ble seint før vi kom oss i seng!
Dag 57, onsdag 28 juli
Hviledag
Tur til fjellet Daergha
Kjøpte ost på Skånaliseter. Osten anbefales på det varmeste.
Dag 58, torsdag 29 juli
Hviledag
Marit, Svein og Ingeborg reiser videre til Narvik og Tromsø
Vi rydder og vasker leiligheten, innstallerer oss på Børgefjell Gjestegård og handler mat til de neste 10 dagene.
Christine kommer med bussen. Hun har hatt en lang reise med fly og buss Oslo-Trondheim-Grong-Røyrvik. Det hele tok nesten to dager.
Otta - Røros, 1-9 juli.
Dag 31, torsdag 1 juli
Hviledag.
Henning, Jan Ole og jeg gikk en tur rundt i området og så etter gamle fangstgraver. Vi fant flere. Det er utrolig å tenke på at folk har levd i disse fjellområdene i årtusener. Fangstgravene i trekkområdene for reinen var en betingelse for å overleve, de sikret mat i en tid da det ikke var bare å gå på butikken for å kjøpe middag! Edvard K. (d. 1996) og Sonja Barth har mye av æren for kartlegging av dyregraver og bosetting i Dovrefjell og Rondane. Når jeg får tid en dag, skal jeg lese meg opp på arbeidene deres.
Tilbake på Otta sjekket vi inn på Grand Gjestegård og gikk ut på "staden". Hadde litt å ordne før vi skulle møte våre engelske venner på togstasjonen. I løpet av dagen hadde det klarnet opp og på ettermiddagen skinte sola og det var varmt.
Maike Bohn, Michael Cullen, Gill Nineham og Steve Bonner kom med tog fra Oslo. De skal gå med oss til Alvdal.
Dag 32, fredag 2. juli
Spranget - Rondvassbu, 6 km
Bestemte oss for å ta bussen fra Otta opp på fjellet av hensyn til våre engelske venner. Hvis de skulle starte med 12 km asfalt var vi redde for at de ville gi opp før vi egentlig hadde begynt. Når man inviterer med seg gjester må man ta konsekvensen av det.
Da vi kom til Rondvassbu gikk Jan Ole, Gill, Steve og Michael en tur. Michael gikk opp på Rondeslottet (2178 moh.), det høyeste fjellet i Rondane. Han var svært fornøyd da han kom ned igjen, ikke uten grunn!
Etter middag var stampen nede ved vannet varm. Ingen av våre engelske venner hadde prøvd noe slikt før. Det var stor stemning i stampen, det skotske vannet Gill og Steve hadde med fra England la heller ingen demper på stemningen!
Dag 33, lørdag 3. juli
Rondvassbu - Bjørnhollia, 13 km
Tap for all del ikke lysten til å gå
Jeg går meg til det daglige velbefinnende hver dag.
Og går fra enhver sykdom.
Jeg går meg til de beste tanker,
og kjenner ingen tanke så tung at man ikke kan gå fra den.
Når man fortsetter slik å gå,
så går det nok.
(Søren Kirkegaard)
Så sant så sant, Søren Kirkegaard hadde skjønt noe viktig! På utedoene på Bjørnhollia var det hengt opp dikt og kloke ord, jeg fikk bare skrevet ned dette. Får skrive av de andre hvis jeg kommer tilbake en annen gang.
Lettgått terreng fra Rondvassbu til Bjørnhollia, en god andredag for våre venner. Stampbadet i går fikk Maike's forkjølelse til å blomste igjen. Hun følte seg ikke helt bra, godt at det var en kort tur. Været var bra, regnet kom først etter at vi kom fram. Etter å ha innstallert de andre på Bjørnhollia fant Jan Ole og jeg oss en teltplass. Godt å ligge i telt igjen! Til middag var det rømmegrøt, spekemat og rabarbradessert. Noe slikt hadde våre engelske venner aldri smakt. Men, maten falt tydelig i smak, alle spiste godt!
Vi veide sekkene. Jan Ole sin veide 21 kg, min 16 kg! Klarer godt å gå med det. Vi er nok blitt vant etterhvert. Trodde ikke jeg kunne bære såpass!
Dag 34, søndag 4. juli
Bjørnollia - Straumbu - Breisjøseter, 23 km.
Sov godt i teltet, ikke akkurat trengsel på teltplassen. Kun oss og en barnefamilie med tre gutter som testet det nye Helsport familieteltet. Ungene var i strålende humør!
Veien ned til Straumbu var preget av isens "herjinger" for 10 000 år siden. Hele Atnaområdet er et avsmeltingsområde der det en gang lå en enorm bredemt sjø. På et tidspunkt sprengte sjøen seg innunder isdemningen mot øst. I løpet av noen dager sank vannstanden i den 14 mil lange sjøen med 150 meter. Resultatet av vannets herjinger ble til Jutulhugget mellom Alvdal og Rendalen. Dette er Nord-Europas største canyon. Det er imponerende å tenke på at dette antakelig ble dannet i løpet av noen få dager.
Maike og Michael hadde bestemt seg for å følge oss til Straumbu og så haike fra Straumbu til veien inn til Breisjøseter og gå inn derfra. Maike sliter med forkjølelse og dårlig form. Da vi kom til Straumbu tok det Michael ca 20 sekunder å skaffe haik nedover dalen.
Fra Straumbu går stien bratt oppover gjennom furuskogen, 400 høydemeter på kun kort tid. Var nøye på at Gill senket tempo slik at hun kunne gå uten pause. Hvis man hele tiden må ta pause så går man for fort. Det er mye mer effektivt å senke farten til dess man kan gå ei slik li nesten uten stopp. Totalt er det ca 800 høydemeter til toppen av Gravskardet. Akkurat før toppen er det et flott fangstanlegg. Både ledegjerdene og graven er godt synlig, det ligger nesten midt på stien. Det er flere graver her, men vi lette ikke etter dem. Været var litt hustrig, men det regnet ikke.
Nede i dalen måtte vi vade over elva. Dette var også en ny opplevelse for Gill og Steve. Gill syntes det var stas, selv om det var ganske kaldt.
Vi var framme kl 19. Middagen var kl 18, men de hadde spart mat til oss. Mike og Michael var kommet tidlig og kunne varsle at flere gjester var i vente. Den kvelden vi var der var det gourmetaften på Breisjøsetra. Sønnen i huset var kokk og arrangerer årlig en gourmetkveld på fjellstua. Det er plass til 14 deltakere og folk melder seg på ett år i forveien.
Jan Ole og jeg lå i telt. Det blåste godt, men det er ganske deilig å sove når det rusker i teltet.
Dag 35, mandag 5 juli
Breisjøseter - Dølbekken, 18 km.
Turen fra Breisjøseter til Dølbekken gikk greit. Det var kraftig vind, men det var heldigvis medvind, ellers ville det vært strevsomt. Vi måtte steingå ei lita elv. Damene tok i mot en hjelpende hånd fra Jan Ole og kom tørrskodd over. Det var nok for vanskelig for mennene å ta imot hjelp, det endte med at Steve klarte å skli og dette i vannet. Han slo seg ikke så mye, men ble ganske våt. Insisterte på å gå klærne tørre igjen.
De siste 6 km fra Kvislåseter til Dølbekken var på grusvei. Det går fort å gå på vei, men etterhvert verker det både her og der. Rart å se Dølbekken igjen etter 30 år. Jeg jobbet her sommeren 1980 da Siri Parman og jeg var avløsere i Alvdal. Lite var forandret, men som overalt ellers var det mere busker og trær.
Vi hadde fått låne hytta til Ada Steen. Den ligger idyllisk til noen hundre meter fra Dølbekksetrene oppe på en høyde ved et lite tjern. Våre gjester fant ikke nok superlativer! Maike og Mike fikk lillehytta nede ved vannet. Gill og Steve og Jan Ole og jeg var i hovedhytta.
Steve og Mike laget middag og vasket opp. Etter middag var det badstu, damene først. Ingen av våre gjester hadde tatt ordentlig badstu før. De syntes det var eksotisk og deilig. Maike og Gill badet to ganger. Etter damene var det herrenes tur. Som vanlig tar Jan Ole varm badstu. Steve flyktet tilbake til hytta etter en stund, det ble etterhvert i varmeste laget for ham.
Dag 36, tirsdag 6 juli.
Hviledag!
Sov lenge, kaffe i sola og lang frokost. Alle gjorde det de hadde lyst til! Maike, Mike og Gill ble igjen ved hytta og leste bøker og koste seg. Jan Ole, Steve og jeg gikk på Sukkertoppen (Høgkuven, 1235 moh). Det tar en drøy time opp til toppen. Der oppe er det flott utsikt i alle retninger. Kunne i alle fall identifisere Tronfjellet, Rondeslottet, Snøhetta (?) og Store Sølenkletten.
Før middag fikk Gill og Maike varmt grønnsåpefotbad. De hadde aldri prøvd det før, men syntes det var deilig!
Dag 37, onsdag 7 juli
Dølbekken - Alvdal, 16 km
LARS fyller 17 år i dag - gratulerer!!!!
Lettskyet pent vær. Nok en strekning på vei! Det meste på grus heldigvis.
Jeg hadde en avtale om å møte May Wenche Raabe på Steia (sentrum i Alvdal). Vi hadde ikke sett hverandre siden jeg jobbet hos dem i 1980. Var spent på om vi ville kjenne hverandre igjen. Det var ikke noe problem! Tok en kaffe på Huldra, en nyåpnet Kafe som også selger brukskunst. Anne Eggset som jeg også jobbet hos i 1980, var en av initiativtakerne til denne butikken. Hyggelig å møte igjen henne også. Ble sittende å prate lenge med May Wenche. Mye var forandret på 30 år. Mange av de vi kjente var døde og noen var skilt. Selv hadde hun 4 voksne døtre og 5 barnebarn. De sluttet med ku for et par år siden. Hun hadde flyttet fra Rønningen opp på Steia for ett år siden. Leide et koselig lite hus like ovenfor jernbanen.
Jan Ole, Maike, Mike og Steve gikk en tur på Aukrustmuseet. Gill ble igjen ved sekkene. De turde ikke la sekkene stå på plenen foran stasjonen uten tilsyn, ennå jan Ole så det ikke var noen som kom til å stjele dem. Vi nordmenn er kanskje naive og godtroende som tør å la sekker stå uten tilsyn, men jeg gruer meg til den dagen alt må låses inn og man ikke stoler på noen fremmede.
Vi lå over Tavernaen. Det var fine ikke-røykerom der. Beate i resepsjonen var utrolig snill og lot meg låne PC til å blogge litt. I tillegg ordnet hun transport av sekkene våre til Røros. De skal leveres på busse kl 0710 i morgen.
Terje Andersen i Håkvik er fra Alvdal. Hans mor Ranveig har lånt oss to sykler. Dermed kan vi sykle til Røros og spare beina for den påkjenningen. Tusen takk til Terje og Ranveig. Godt at man har gode hjelpere.
Dag 38, torsdag 8 juli
Sykkel Alvdal - Røros, ca. 80 km
Lettskyet pent vær, tilskyende og regn utover dagen.
Maike tok toget kl 0520. Vi tok farvel i går kveld. De andre tok toget kl 0915. Vi fulgte dem til stasjonen og tok farvel før vi syklet avgårde. Turen fra Alvdal til Røros på sykkel var mye lettere enn fra Gjendesheim til Otta. Vi hadde medvind hele veien. Fikk regn fra Os til Røros, men det er bare 14 km.
Framme på Røros karterte vi syklene med bussen tilbake til Alvdal. De blir sendt fredag kl 13. Det kostet oss 280 kroner, vel anvendte penger. Neste stopp var skomakeren. Jan Ole hadde sett at sålen hadde løsnet litt på hans Lundhagssko. De trengte liming og han leverte dem inn. Mens vi var hos skomakeren oppdaget jeg at sålene på mine sko også hadde løsnet. Skomakeren reparerte mine mens vi ventet! Håper skoene våre nå holder til Nordkapp.
Vi bor hos Berit Johnsen, Jan Ole's tremenning. Jan Ole har 5 tremenninger på Røros (Stein Erik, Ingvild, Ann Elin, Berit og Siv Marit). Berit og søstrene Ingvild og Siv Marit hadde stelt i stand grilling til ære for oss. Alle familiemedlemmene som var hjemme møtte opp. Gikk litt i surr med hvem som var hvem, men har etterhvert fått klarhet i det. Noen hadde vi møtt da vi var på Årbostad for 3 år siden. Jan Ole var her i 1972. Han kjente seg igjen inne i huset, men ikke utenfor. I 1972 var det ingen trær i området og bak huset begynte vidda. Nå er det kommet mange nye hus og det er trær overalt.
Henning, mannen til Ingvild ordnet oss skyss over Aursund. Det er Espen og Hilde (datter av Ann Elin) som er så snille å skysse oss over lørdag formiddag. Henning var fant fram et par kart vi manglet i området rundt Aursund. Folk er utrolig hjelpsomme og greie.
Dag 39, fredag 9 juli.
Hviledag.
Berit og mannen Geir dro på helgetur og overlot huset til oss! Vi ordnet med kart og regnet på datoer. Jeg er alltid redd for at vi har for liten tid og at Jan Ole har regnet feil på dagene. Stort sett viser det seg at han har beregnet helt rett og at min bekymring er bortkastet!
Nå er alle klærne reine, Jan Ole har sørget for det. Bloggen er oppdatert og sekkene pakket. I morgen tidlig vandrer vi videre mot nord. Nå er vi ferdige med Sør-Norge og Midt-Norge venter. Har utstyrt oss med myggmiddel (engelsk og veldig giftig) og myggspiral. Tror det kan bli mye mygg og knott innover fra Røros.
Hviledag.
Henning, Jan Ole og jeg gikk en tur rundt i området og så etter gamle fangstgraver. Vi fant flere. Det er utrolig å tenke på at folk har levd i disse fjellområdene i årtusener. Fangstgravene i trekkområdene for reinen var en betingelse for å overleve, de sikret mat i en tid da det ikke var bare å gå på butikken for å kjøpe middag! Edvard K. (d. 1996) og Sonja Barth har mye av æren for kartlegging av dyregraver og bosetting i Dovrefjell og Rondane. Når jeg får tid en dag, skal jeg lese meg opp på arbeidene deres.
Tilbake på Otta sjekket vi inn på Grand Gjestegård og gikk ut på "staden". Hadde litt å ordne før vi skulle møte våre engelske venner på togstasjonen. I løpet av dagen hadde det klarnet opp og på ettermiddagen skinte sola og det var varmt.
Maike Bohn, Michael Cullen, Gill Nineham og Steve Bonner kom med tog fra Oslo. De skal gå med oss til Alvdal.
Dag 32, fredag 2. juli
Spranget - Rondvassbu, 6 km
Bestemte oss for å ta bussen fra Otta opp på fjellet av hensyn til våre engelske venner. Hvis de skulle starte med 12 km asfalt var vi redde for at de ville gi opp før vi egentlig hadde begynt. Når man inviterer med seg gjester må man ta konsekvensen av det.
Da vi kom til Rondvassbu gikk Jan Ole, Gill, Steve og Michael en tur. Michael gikk opp på Rondeslottet (2178 moh.), det høyeste fjellet i Rondane. Han var svært fornøyd da han kom ned igjen, ikke uten grunn!
Etter middag var stampen nede ved vannet varm. Ingen av våre engelske venner hadde prøvd noe slikt før. Det var stor stemning i stampen, det skotske vannet Gill og Steve hadde med fra England la heller ingen demper på stemningen!
Dag 33, lørdag 3. juli
Rondvassbu - Bjørnhollia, 13 km
Tap for all del ikke lysten til å gå
Jeg går meg til det daglige velbefinnende hver dag.
Og går fra enhver sykdom.
Jeg går meg til de beste tanker,
og kjenner ingen tanke så tung at man ikke kan gå fra den.
Når man fortsetter slik å gå,
så går det nok.
(Søren Kirkegaard)
Så sant så sant, Søren Kirkegaard hadde skjønt noe viktig! På utedoene på Bjørnhollia var det hengt opp dikt og kloke ord, jeg fikk bare skrevet ned dette. Får skrive av de andre hvis jeg kommer tilbake en annen gang.
Lettgått terreng fra Rondvassbu til Bjørnhollia, en god andredag for våre venner. Stampbadet i går fikk Maike's forkjølelse til å blomste igjen. Hun følte seg ikke helt bra, godt at det var en kort tur. Været var bra, regnet kom først etter at vi kom fram. Etter å ha innstallert de andre på Bjørnhollia fant Jan Ole og jeg oss en teltplass. Godt å ligge i telt igjen! Til middag var det rømmegrøt, spekemat og rabarbradessert. Noe slikt hadde våre engelske venner aldri smakt. Men, maten falt tydelig i smak, alle spiste godt!
Vi veide sekkene. Jan Ole sin veide 21 kg, min 16 kg! Klarer godt å gå med det. Vi er nok blitt vant etterhvert. Trodde ikke jeg kunne bære såpass!
Dag 34, søndag 4. juli
Bjørnollia - Straumbu - Breisjøseter, 23 km.
Sov godt i teltet, ikke akkurat trengsel på teltplassen. Kun oss og en barnefamilie med tre gutter som testet det nye Helsport familieteltet. Ungene var i strålende humør!
Veien ned til Straumbu var preget av isens "herjinger" for 10 000 år siden. Hele Atnaområdet er et avsmeltingsområde der det en gang lå en enorm bredemt sjø. På et tidspunkt sprengte sjøen seg innunder isdemningen mot øst. I løpet av noen dager sank vannstanden i den 14 mil lange sjøen med 150 meter. Resultatet av vannets herjinger ble til Jutulhugget mellom Alvdal og Rendalen. Dette er Nord-Europas største canyon. Det er imponerende å tenke på at dette antakelig ble dannet i løpet av noen få dager.
Maike og Michael hadde bestemt seg for å følge oss til Straumbu og så haike fra Straumbu til veien inn til Breisjøseter og gå inn derfra. Maike sliter med forkjølelse og dårlig form. Da vi kom til Straumbu tok det Michael ca 20 sekunder å skaffe haik nedover dalen.
Fra Straumbu går stien bratt oppover gjennom furuskogen, 400 høydemeter på kun kort tid. Var nøye på at Gill senket tempo slik at hun kunne gå uten pause. Hvis man hele tiden må ta pause så går man for fort. Det er mye mer effektivt å senke farten til dess man kan gå ei slik li nesten uten stopp. Totalt er det ca 800 høydemeter til toppen av Gravskardet. Akkurat før toppen er det et flott fangstanlegg. Både ledegjerdene og graven er godt synlig, det ligger nesten midt på stien. Det er flere graver her, men vi lette ikke etter dem. Været var litt hustrig, men det regnet ikke.
Nede i dalen måtte vi vade over elva. Dette var også en ny opplevelse for Gill og Steve. Gill syntes det var stas, selv om det var ganske kaldt.
Vi var framme kl 19. Middagen var kl 18, men de hadde spart mat til oss. Mike og Michael var kommet tidlig og kunne varsle at flere gjester var i vente. Den kvelden vi var der var det gourmetaften på Breisjøsetra. Sønnen i huset var kokk og arrangerer årlig en gourmetkveld på fjellstua. Det er plass til 14 deltakere og folk melder seg på ett år i forveien.
Jan Ole og jeg lå i telt. Det blåste godt, men det er ganske deilig å sove når det rusker i teltet.
Dag 35, mandag 5 juli
Breisjøseter - Dølbekken, 18 km.
Turen fra Breisjøseter til Dølbekken gikk greit. Det var kraftig vind, men det var heldigvis medvind, ellers ville det vært strevsomt. Vi måtte steingå ei lita elv. Damene tok i mot en hjelpende hånd fra Jan Ole og kom tørrskodd over. Det var nok for vanskelig for mennene å ta imot hjelp, det endte med at Steve klarte å skli og dette i vannet. Han slo seg ikke så mye, men ble ganske våt. Insisterte på å gå klærne tørre igjen.
De siste 6 km fra Kvislåseter til Dølbekken var på grusvei. Det går fort å gå på vei, men etterhvert verker det både her og der. Rart å se Dølbekken igjen etter 30 år. Jeg jobbet her sommeren 1980 da Siri Parman og jeg var avløsere i Alvdal. Lite var forandret, men som overalt ellers var det mere busker og trær.
Vi hadde fått låne hytta til Ada Steen. Den ligger idyllisk til noen hundre meter fra Dølbekksetrene oppe på en høyde ved et lite tjern. Våre gjester fant ikke nok superlativer! Maike og Mike fikk lillehytta nede ved vannet. Gill og Steve og Jan Ole og jeg var i hovedhytta.
Steve og Mike laget middag og vasket opp. Etter middag var det badstu, damene først. Ingen av våre gjester hadde tatt ordentlig badstu før. De syntes det var eksotisk og deilig. Maike og Gill badet to ganger. Etter damene var det herrenes tur. Som vanlig tar Jan Ole varm badstu. Steve flyktet tilbake til hytta etter en stund, det ble etterhvert i varmeste laget for ham.
Dag 36, tirsdag 6 juli.
Hviledag!
Sov lenge, kaffe i sola og lang frokost. Alle gjorde det de hadde lyst til! Maike, Mike og Gill ble igjen ved hytta og leste bøker og koste seg. Jan Ole, Steve og jeg gikk på Sukkertoppen (Høgkuven, 1235 moh). Det tar en drøy time opp til toppen. Der oppe er det flott utsikt i alle retninger. Kunne i alle fall identifisere Tronfjellet, Rondeslottet, Snøhetta (?) og Store Sølenkletten.
Før middag fikk Gill og Maike varmt grønnsåpefotbad. De hadde aldri prøvd det før, men syntes det var deilig!
Dag 37, onsdag 7 juli
Dølbekken - Alvdal, 16 km
LARS fyller 17 år i dag - gratulerer!!!!
Lettskyet pent vær. Nok en strekning på vei! Det meste på grus heldigvis.
Jeg hadde en avtale om å møte May Wenche Raabe på Steia (sentrum i Alvdal). Vi hadde ikke sett hverandre siden jeg jobbet hos dem i 1980. Var spent på om vi ville kjenne hverandre igjen. Det var ikke noe problem! Tok en kaffe på Huldra, en nyåpnet Kafe som også selger brukskunst. Anne Eggset som jeg også jobbet hos i 1980, var en av initiativtakerne til denne butikken. Hyggelig å møte igjen henne også. Ble sittende å prate lenge med May Wenche. Mye var forandret på 30 år. Mange av de vi kjente var døde og noen var skilt. Selv hadde hun 4 voksne døtre og 5 barnebarn. De sluttet med ku for et par år siden. Hun hadde flyttet fra Rønningen opp på Steia for ett år siden. Leide et koselig lite hus like ovenfor jernbanen.
Jan Ole, Maike, Mike og Steve gikk en tur på Aukrustmuseet. Gill ble igjen ved sekkene. De turde ikke la sekkene stå på plenen foran stasjonen uten tilsyn, ennå jan Ole så det ikke var noen som kom til å stjele dem. Vi nordmenn er kanskje naive og godtroende som tør å la sekker stå uten tilsyn, men jeg gruer meg til den dagen alt må låses inn og man ikke stoler på noen fremmede.
Vi lå over Tavernaen. Det var fine ikke-røykerom der. Beate i resepsjonen var utrolig snill og lot meg låne PC til å blogge litt. I tillegg ordnet hun transport av sekkene våre til Røros. De skal leveres på busse kl 0710 i morgen.
Terje Andersen i Håkvik er fra Alvdal. Hans mor Ranveig har lånt oss to sykler. Dermed kan vi sykle til Røros og spare beina for den påkjenningen. Tusen takk til Terje og Ranveig. Godt at man har gode hjelpere.
Dag 38, torsdag 8 juli
Sykkel Alvdal - Røros, ca. 80 km
Lettskyet pent vær, tilskyende og regn utover dagen.
Maike tok toget kl 0520. Vi tok farvel i går kveld. De andre tok toget kl 0915. Vi fulgte dem til stasjonen og tok farvel før vi syklet avgårde. Turen fra Alvdal til Røros på sykkel var mye lettere enn fra Gjendesheim til Otta. Vi hadde medvind hele veien. Fikk regn fra Os til Røros, men det er bare 14 km.
Framme på Røros karterte vi syklene med bussen tilbake til Alvdal. De blir sendt fredag kl 13. Det kostet oss 280 kroner, vel anvendte penger. Neste stopp var skomakeren. Jan Ole hadde sett at sålen hadde løsnet litt på hans Lundhagssko. De trengte liming og han leverte dem inn. Mens vi var hos skomakeren oppdaget jeg at sålene på mine sko også hadde løsnet. Skomakeren reparerte mine mens vi ventet! Håper skoene våre nå holder til Nordkapp.
Vi bor hos Berit Johnsen, Jan Ole's tremenning. Jan Ole har 5 tremenninger på Røros (Stein Erik, Ingvild, Ann Elin, Berit og Siv Marit). Berit og søstrene Ingvild og Siv Marit hadde stelt i stand grilling til ære for oss. Alle familiemedlemmene som var hjemme møtte opp. Gikk litt i surr med hvem som var hvem, men har etterhvert fått klarhet i det. Noen hadde vi møtt da vi var på Årbostad for 3 år siden. Jan Ole var her i 1972. Han kjente seg igjen inne i huset, men ikke utenfor. I 1972 var det ingen trær i området og bak huset begynte vidda. Nå er det kommet mange nye hus og det er trær overalt.
Henning, mannen til Ingvild ordnet oss skyss over Aursund. Det er Espen og Hilde (datter av Ann Elin) som er så snille å skysse oss over lørdag formiddag. Henning var fant fram et par kart vi manglet i området rundt Aursund. Folk er utrolig hjelpsomme og greie.
Dag 39, fredag 9 juli.
Hviledag.
Berit og mannen Geir dro på helgetur og overlot huset til oss! Vi ordnet med kart og regnet på datoer. Jeg er alltid redd for at vi har for liten tid og at Jan Ole har regnet feil på dagene. Stort sett viser det seg at han har beregnet helt rett og at min bekymring er bortkastet!
Nå er alle klærne reine, Jan Ole har sørget for det. Bloggen er oppdatert og sekkene pakket. I morgen tidlig vandrer vi videre mot nord. Nå er vi ferdige med Sør-Norge og Midt-Norge venter. Har utstyrt oss med myggmiddel (engelsk og veldig giftig) og myggspiral. Tror det kan bli mye mygg og knott innover fra Røros.
Fondsbu - Otta, 27 - 30 juni
Ferie i Jotunheimen!
Dag 27. søndag 27 juni.
Fondsbu-Gjendebu
Distanse 15 km
Hyggelig småprat med Solbjørg i solveggen ved Fondsbu før vi vandret mot Gjendebu. Før vi gikk fikk vi enda en gang glede av å høre henne deklamere dikt av Aasmund Olavsson Vinje.
Denne gangen var det Ved Rundarne:
No ser eg atter slike Fjøll og Dalar,
som deim eg imin fyrste Ungdom saag,
og sama Vind den heite Panna svalar;
og Gullet ligg på Snjo, som fyrr det laag
Det er eit Barnemaal, som til meg talar,
og gjer meg tankefull, men endaa fjaag.
Med Ungdomsminni er den Tala blandad:
Det strøymer paa meg, so eg knapt kan anda.
(Av «Ved Rundarne» i Ferdaminni fraa sumaren 1860)
Før vi gikk lovet vi å sende kort fra Nordkapp. Hun sparer på kort fra Norge på langsere som er innom Fondsbu på turen. Vi gikk langs Bygdin en stykke før vi klatret opp lia. Ved brua på toppen hadde vi en velfortjent pause. Mens vi satt der kom det 4 damer som hadde vært på 3 dagsers dametur. De var svært fornøyde, selv om det hadde vært mye snø ved Olavsbu.
Det var veldig hyggelig å få selskap av Anne Kristin og Knut Steinar. Praten gikk lett, vi hadde mye å snakke om! Vi var alle enige om at dette er ikke siste gangen vi går på tur sammen. Josten på langs står på ønskelista!
Turen fra Fondsbu til Gjendebu er lettgått. Etter oppstigningen fra Bygdin (ca 300 høydemeter) krysses elva Høystakka på sommerbru. Deretter går man innover en vid dal i lett terreng. Nedstigningen til Gjendebu går slakt ned langs elva Veslåe. Lurer på hvorfor familien Kumle i sin tid (omkring 1974) ble anbefalt (lurt) av DNT til å gå Svartdalen fra Torfinnsbu til Gjendebu. Det var en heller deprimerende tur. Husker det som en evighet i en mørk dal mye stein. I tillegg stakk hunden vår ShowShowen Max av og faren min lette etter ham i flere timer. Det ble med den fjellturen for familien Kumle!
Vel ned på Gjendebu satte vi oss i sola med et glass øl. Det smakte! Etter middag ble det tid til nok en øl før sola gikk ned. Anne Kristin hadde båret med seg 4 bokser over fjellet og kjølt dem i Gjende! Bestemte oss for at det holdt med hovedrett til middag. Ble da satt på et eget enrettersbord. Vi hadde fått forsåelse av at vi kunne få påfyll på hovedretten. det viste seg at dette ikke stemte helt. Vi fikk det som var til overs på de andre bordene! Det er nok best å spise 3-retters, alt er lagt opp etter det!
Gjendebu var ei grei hytte, men bestyreren var helt usynlig. Kanskje han ikke var der? Uansett, det er vanskelig å konkurere med Fondsbu!
Dag 28. mandag 28 juni
Gjendebu - Memurubu via Bukkelegeret
Distanse: 12 km
Nok en dag med godt vær! Sekketransport med båten fra Gjendebu til Memurubu, kr 40 pr sekk. Hadde heldigvis med oss den underbetalte sjerpaen Knut Steinar fra Sogn som bar det vi regnet med å trenge i løpet av dagen! Kjekt å gå opp bukkelegeret uten sekk, det er ca 400 meter stigning. Legeret kan virke bratt hvis man ikke liker høyden, men det er lagt ut kjetting som man kan holde seg i. Anne Kristin er ikke glad i høyde, men det gikk helt greit å gå opp. Det tar ca en time opp i moderat fart. Når man kommer opp er det lettgått terreng videre mot Memurubu. Løypas høyeste punkt er ca 1500 moh. Deretter går det bratt ned mot Memurubu. I det vi satte foten på trappa på Memurubu kl 1330, åpnet himmelen seg. Lyn og torden, det bøttet ned med regn og hagl i ca 30 minutter før det klarnet opp igjen. Dette været var meldt, derfor hadde vi startet tidlig.
Siden dette er en liten "ferie" i prosjektet, har vi bestemt oss for å ligge på hyttene. Det koster litt ekstra, men er hyggelig! Vi spanderer også på oss 3 retters middag og frokost. Mat til lunch har vi med oss i sekken.
Memurubu er ei privat turisthytte. Egil Sveine (76 år) og kona Inger har drevet her i 50 år. Nå har sønnen Kjetil overtatt, men Egil og Inger er fremdeles tilstede på Memurubu. Jan Ole og Knut Steinar ble med Egil og så på kraftverket hans. Kraftverket er fra 1914. Egil Sveine kjøpte det fra Fjærland og monterte det på memurubu i 1970. Han er meget stolt av det og det har han god grunn til. Da han innstallerte kraftverket var det mye diskusjon siden det er nasjonalpark her. I dag ses det derimot på som svært miljøvennlig! På ei fjellstue av denne størrelsen bruker et dieselagregat flere tusen liter disel i sesongen. Kraftverket på Memurubu krever 100 l vann pr sekund, noe som ikke synes på vannføringen i elva. Egil var svært begeistret for å ha to lydhøre tilhørere som var så interessert i kraftverket. De fikk en lang omvisning.
Dag 29, tirsdag 29. juni.
Memurubu-Gjendesheim, langs vannet
Anne Kristin og Knut Steinar startet tidlig, de gikk Besseggen. Knut Steinar hadde ikke gått der før. Jan Ole og jeg gikk langs vannet. Vi skulle møte Grethe, Gunnar, Ingrid og Øystein (venner fra Bærum) på veien til Gjendesheim. Gunnar er ikke glad i høyder. Jan Ole og jeg har begge gått Besseggen (for 30 år siden eller mer), uten at det har satt videre spor. Vi hadde derfor ikke behov for å gå der en gang til!
Langs vannet er det mange forskjellige blomster, det er blant annet flere ulike orkideer. Omtrent halvveis til gjendesheim møtte vi Grethe, Gunnar, Ingrid og Øystein. Det var hyggelig å se dem igjen! Praten gikk livlig mens vi ruslet langs vannet.
Anne Kristin og Knut Steinar hadde en flott tur over Besseggen. De var først i sporet og med unntak av en enslig vandrer som var sendt opp av sin kone, møtte de ikke folk før de var på vei ned til Gjendesheim.
Jan Ole prøvde å få lagt inn nye kart i GPSn. Da han på Halne la inn de kartene som manglet i Skraveheimen forsvant alle kartene Svein Bergvik hadde lagt inn for oss før vi dro fra Tromsø! Til slutt gav han opp, selv med Svein som medhjelper på telefonen fikk han det ikke til. Bestemte seg for å sende GPSn til Svein for nyinnleggelse!
Det ble en ordentlig "bursdagsmiddag" med så mange gjester. Etter middag fant vi Grete og Guttorm (Tromsøvenner) i dagligstua. Det ble en riktig hyggelig kveld som ble avsluttet med musserende vin og jordbær!
Dag 30, onsdag 30 juni
Sykkel Gjendesheim - Otta, 78 km
REGN, REGN, REGN og motvind!
I bursdagsgave fra Grethe og Gunnar fikk vi leie av sykler til bruk Gjendesheim - Otta, med følgebil og tilbakelevering av sykler. Tusen takk!
Hadde lang frokost med alle våre venner før vi kledde på oss regnhyret og satte oss på syklene. Anne Kristin og Knut Steinar hadde planlagt å bli med til Otta, men regnværet gjorde at de bestemte seg for å ta en hviledag på Gjendesheim før de syklet tilbake til Fondsbu. Trist å ta farvel, men vi ses igjen neste sommer. Har planlagt å gå på fjellet Surtningssue (2368 moh) fra memurubu. Det sies at herfra har man en flott utsikt over sørnorges fjellheim. Grete og Guttorm kjørte til Sogn, dem ser vi igjen til høsten. Gleder oss allerede til innviselsen av den nye kinosalen til Guttorm!
Det var regn og motvind hele turen fra Gjendesheim via Randsverk, Heidalen og til Otta. Grethe og Gunnar kjørte følgebil og kom med oppmuntringer underveis. Det er tungt å sykle når man har gått i en måned. Både bein og bakende verker etterhvert! På Otta tok vi farvel med Grethe og Gunnar. Håper vi ses om ikke alt for lenge!
Vi har et tett program i dette "Ta tiden tilbake" prosjektet. Broren min Henning og kona hans Anne Mette hentet oss på Otta og vi ble med dem til Dovre og inn til naustet i Haverdalen. Tilbrakte en hyggelig kveld sammen med dem. Det ble servert god vin og nydelig hjortekjøtt. Henning og Anne Mette driver med oppdrett av hjort.
Dag 27. søndag 27 juni.
Fondsbu-Gjendebu
Distanse 15 km
Hyggelig småprat med Solbjørg i solveggen ved Fondsbu før vi vandret mot Gjendebu. Før vi gikk fikk vi enda en gang glede av å høre henne deklamere dikt av Aasmund Olavsson Vinje.
Denne gangen var det Ved Rundarne:
No ser eg atter slike Fjøll og Dalar,
som deim eg imin fyrste Ungdom saag,
og sama Vind den heite Panna svalar;
og Gullet ligg på Snjo, som fyrr det laag
Det er eit Barnemaal, som til meg talar,
og gjer meg tankefull, men endaa fjaag.
Med Ungdomsminni er den Tala blandad:
Det strøymer paa meg, so eg knapt kan anda.
(Av «Ved Rundarne» i Ferdaminni fraa sumaren 1860)
Før vi gikk lovet vi å sende kort fra Nordkapp. Hun sparer på kort fra Norge på langsere som er innom Fondsbu på turen. Vi gikk langs Bygdin en stykke før vi klatret opp lia. Ved brua på toppen hadde vi en velfortjent pause. Mens vi satt der kom det 4 damer som hadde vært på 3 dagsers dametur. De var svært fornøyde, selv om det hadde vært mye snø ved Olavsbu.
Det var veldig hyggelig å få selskap av Anne Kristin og Knut Steinar. Praten gikk lett, vi hadde mye å snakke om! Vi var alle enige om at dette er ikke siste gangen vi går på tur sammen. Josten på langs står på ønskelista!
Turen fra Fondsbu til Gjendebu er lettgått. Etter oppstigningen fra Bygdin (ca 300 høydemeter) krysses elva Høystakka på sommerbru. Deretter går man innover en vid dal i lett terreng. Nedstigningen til Gjendebu går slakt ned langs elva Veslåe. Lurer på hvorfor familien Kumle i sin tid (omkring 1974) ble anbefalt (lurt) av DNT til å gå Svartdalen fra Torfinnsbu til Gjendebu. Det var en heller deprimerende tur. Husker det som en evighet i en mørk dal mye stein. I tillegg stakk hunden vår ShowShowen Max av og faren min lette etter ham i flere timer. Det ble med den fjellturen for familien Kumle!
Vel ned på Gjendebu satte vi oss i sola med et glass øl. Det smakte! Etter middag ble det tid til nok en øl før sola gikk ned. Anne Kristin hadde båret med seg 4 bokser over fjellet og kjølt dem i Gjende! Bestemte oss for at det holdt med hovedrett til middag. Ble da satt på et eget enrettersbord. Vi hadde fått forsåelse av at vi kunne få påfyll på hovedretten. det viste seg at dette ikke stemte helt. Vi fikk det som var til overs på de andre bordene! Det er nok best å spise 3-retters, alt er lagt opp etter det!
Gjendebu var ei grei hytte, men bestyreren var helt usynlig. Kanskje han ikke var der? Uansett, det er vanskelig å konkurere med Fondsbu!
Dag 28. mandag 28 juni
Gjendebu - Memurubu via Bukkelegeret
Distanse: 12 km
Nok en dag med godt vær! Sekketransport med båten fra Gjendebu til Memurubu, kr 40 pr sekk. Hadde heldigvis med oss den underbetalte sjerpaen Knut Steinar fra Sogn som bar det vi regnet med å trenge i løpet av dagen! Kjekt å gå opp bukkelegeret uten sekk, det er ca 400 meter stigning. Legeret kan virke bratt hvis man ikke liker høyden, men det er lagt ut kjetting som man kan holde seg i. Anne Kristin er ikke glad i høyde, men det gikk helt greit å gå opp. Det tar ca en time opp i moderat fart. Når man kommer opp er det lettgått terreng videre mot Memurubu. Løypas høyeste punkt er ca 1500 moh. Deretter går det bratt ned mot Memurubu. I det vi satte foten på trappa på Memurubu kl 1330, åpnet himmelen seg. Lyn og torden, det bøttet ned med regn og hagl i ca 30 minutter før det klarnet opp igjen. Dette været var meldt, derfor hadde vi startet tidlig.
Siden dette er en liten "ferie" i prosjektet, har vi bestemt oss for å ligge på hyttene. Det koster litt ekstra, men er hyggelig! Vi spanderer også på oss 3 retters middag og frokost. Mat til lunch har vi med oss i sekken.
Memurubu er ei privat turisthytte. Egil Sveine (76 år) og kona Inger har drevet her i 50 år. Nå har sønnen Kjetil overtatt, men Egil og Inger er fremdeles tilstede på Memurubu. Jan Ole og Knut Steinar ble med Egil og så på kraftverket hans. Kraftverket er fra 1914. Egil Sveine kjøpte det fra Fjærland og monterte det på memurubu i 1970. Han er meget stolt av det og det har han god grunn til. Da han innstallerte kraftverket var det mye diskusjon siden det er nasjonalpark her. I dag ses det derimot på som svært miljøvennlig! På ei fjellstue av denne størrelsen bruker et dieselagregat flere tusen liter disel i sesongen. Kraftverket på Memurubu krever 100 l vann pr sekund, noe som ikke synes på vannføringen i elva. Egil var svært begeistret for å ha to lydhøre tilhørere som var så interessert i kraftverket. De fikk en lang omvisning.
Dag 29, tirsdag 29. juni.
Memurubu-Gjendesheim, langs vannet
Anne Kristin og Knut Steinar startet tidlig, de gikk Besseggen. Knut Steinar hadde ikke gått der før. Jan Ole og jeg gikk langs vannet. Vi skulle møte Grethe, Gunnar, Ingrid og Øystein (venner fra Bærum) på veien til Gjendesheim. Gunnar er ikke glad i høyder. Jan Ole og jeg har begge gått Besseggen (for 30 år siden eller mer), uten at det har satt videre spor. Vi hadde derfor ikke behov for å gå der en gang til!
Langs vannet er det mange forskjellige blomster, det er blant annet flere ulike orkideer. Omtrent halvveis til gjendesheim møtte vi Grethe, Gunnar, Ingrid og Øystein. Det var hyggelig å se dem igjen! Praten gikk livlig mens vi ruslet langs vannet.
Anne Kristin og Knut Steinar hadde en flott tur over Besseggen. De var først i sporet og med unntak av en enslig vandrer som var sendt opp av sin kone, møtte de ikke folk før de var på vei ned til Gjendesheim.
Jan Ole prøvde å få lagt inn nye kart i GPSn. Da han på Halne la inn de kartene som manglet i Skraveheimen forsvant alle kartene Svein Bergvik hadde lagt inn for oss før vi dro fra Tromsø! Til slutt gav han opp, selv med Svein som medhjelper på telefonen fikk han det ikke til. Bestemte seg for å sende GPSn til Svein for nyinnleggelse!
Det ble en ordentlig "bursdagsmiddag" med så mange gjester. Etter middag fant vi Grete og Guttorm (Tromsøvenner) i dagligstua. Det ble en riktig hyggelig kveld som ble avsluttet med musserende vin og jordbær!
Dag 30, onsdag 30 juni
Sykkel Gjendesheim - Otta, 78 km
REGN, REGN, REGN og motvind!
I bursdagsgave fra Grethe og Gunnar fikk vi leie av sykler til bruk Gjendesheim - Otta, med følgebil og tilbakelevering av sykler. Tusen takk!
Hadde lang frokost med alle våre venner før vi kledde på oss regnhyret og satte oss på syklene. Anne Kristin og Knut Steinar hadde planlagt å bli med til Otta, men regnværet gjorde at de bestemte seg for å ta en hviledag på Gjendesheim før de syklet tilbake til Fondsbu. Trist å ta farvel, men vi ses igjen neste sommer. Har planlagt å gå på fjellet Surtningssue (2368 moh) fra memurubu. Det sies at herfra har man en flott utsikt over sørnorges fjellheim. Grete og Guttorm kjørte til Sogn, dem ser vi igjen til høsten. Gleder oss allerede til innviselsen av den nye kinosalen til Guttorm!
Det var regn og motvind hele turen fra Gjendesheim via Randsverk, Heidalen og til Otta. Grethe og Gunnar kjørte følgebil og kom med oppmuntringer underveis. Det er tungt å sykle når man har gått i en måned. Både bein og bakende verker etterhvert! På Otta tok vi farvel med Grethe og Gunnar. Håper vi ses om ikke alt for lenge!
Vi har et tett program i dette "Ta tiden tilbake" prosjektet. Broren min Henning og kona hans Anne Mette hentet oss på Otta og vi ble med dem til Dovre og inn til naustet i Haverdalen. Tilbrakte en hyggelig kveld sammen med dem. Det ble servert god vin og nydelig hjortekjøtt. Henning og Anne Mette driver med oppdrett av hjort.
Vi blogger igjen!
Alvdal, onsdag 7. juli
Beklager at vi ikke har oppdatert bloggen regelmessig. Det har flere årsaker. En er at det viste seg at Facebookgruppen Tilfots var mye enklere for leserne å gi tilbakemelding på. En annen at vi har spart på batteriene på mobilene og derfor ikke har priorietert å blogge. Iphone er en strålende dings, men den spiser batterier.
Beklager at vi ikke har oppdatert bloggen regelmessig. Det har flere årsaker. En er at det viste seg at Facebookgruppen Tilfots var mye enklere for leserne å gi tilbakemelding på. En annen at vi har spart på batteriene på mobilene og derfor ikke har priorietert å blogge. Iphone er en strålende dings, men den spiser batterier.
Finse - Fondsbu, 21-26 juni
Dag 21, mandag 21 juni
Telt Finse - sør for geiteryggshytta.
Distanse: 16 km
Nydelig vær, sol og god tempratur.
Skulle møtt Gunilla og Ole på Finse, men det gikk ikke siden Ole ble syk. Savenet dem virkelig. Hadde gledet oss til å gå til Tyin med dem. Vi får prøve å ta turen sammen neste år.
Sein start, måtte vente til posten på Finse åpnet kl 1030. Fikk nye forsyninger! Turen gikk over St. Paul. Flott tur, men mye snø. Det er tungt å grynne og dette gjennom, men det er tilfredstillende når man har klart en dag med vanskelige forhold. Løypa går heldigvis ikke over toppen av St. Paul (1695 moh), men litt nede i siden (1640 moh). Vi fant en flott teltplass litt sør for Geiteryggshytta. I dag er det jeg som ikke har vært helt i form. Ikke så rart av man av og til blir litt uvel i magen, vi drikker vann fra mange bekker.
Dag 22, tirsdag 22 juni
Telt Geiteryggshytta - telt sør for Iungsdalen
Distanse: 24 km
Nydelig vær. T-skjorte nesten hele dagen.
Artig å se igjen Geiteryggshytta. Vi gikk fra Geiteryggshytta ned Aurlandsdalen med Lars og min mor i 2000. Da var Lars nesten 7 år, nå er han snart 17! Vi hadde en utrolig hyggelig tur den gangen. Selv husker Lars best da han fikk Cappucino på Steinbergdalshytta. Han lå å spant i senga til kl 23!
Det er mye vakker natur i Norge. Vi har gått gjennom forskjellige landskap, men de er alle vakre på sin måte. Det å gå slik dag etter dag gir en egen ro i kroppen. Vi får en rytme som må oppleves!
I dag har vi sett ferskt elgtråkk, ei rype og en ravn. Det er ikke mye dyreliv i Skarveheimen heller. Hittil er det bare i Setesdals- og Ryfylkeheiene vi har sett noe særlig dyreliv.
Det har vært mye snøgåing, slår gjennom, tungt. Fant en utrolig flott teltplass høyt oppe i lia ca 5-6 km sør for Iungsdalen. Nydelig utsikt nedover dalen.
Dag 23, onsdag 23 juni
Telt sør for Iungsdalen - Bjordalsbu
Distanse 23 km
Sol fra skyfri himmel, litt vind.
Sola kom tidlig og tørket teltet vår etter nok en kald natt. Jeg drømte at et slush-skred kom og tok teltet vårt. Våknet ganske svett, men det var heldigvis bare en drøm.
Noen km fra teltleiren var det ei elv uten bru som måtte vades. Ikke spesielt vanskelig, men litt kaldt. Heldigvis hadde elva nede i dalen bru. Den hadde det vært værre å finne et sted å vade.
Fra Iungsdalen til Bjordalsbu er ca 800 meter stigning. Det er fordelt på 4 stigninger. Etter hver stigning er det 100-200 meter ned igjen før neste stigning. Det merkes med tunge sekker. Da vi kom opp i 1500 meter, begynte grynningen i snøen, det varte i ca 7 km, fram til Brjodalsbu, Fant ut at vi la oss inn på hytta. Var slitne og i tillegg var det ingen steder å slå opp telt i nesten 1600 meters høyde.
Feiret St. Hans med Joikakaker. Til dessert hadde vi hermetske fersken. Det smakte nydelig.
Dag 24, torsdag 24 juni
Bjordalsbu - telt 9 km før Sulebu
Distanse: 21 km
Sør for Breistølen så vi 15 reinsdyr. Tror ikke de var ville, de virket mindre sky enn de vi så i Njardarheim. Uansett er det stas å se reinsdyr her hvor det ikke er så vanlig. Vi fant også 4 fjellrypeegg, de lå nesten på stien. Rypemor holdt seg i nærheten og prøvde å lokke oss bort.
Dagens store skuffelse var at Breistølen var stengt. Vi hadde fantasert om ferskt brød med smør og brunost, istedet ble det Rett i koppen tomatsuppe og knekkebrød!
Vi har gått inn en dag i forhold til planen. Har informert Anne Kristin og Knut Steinar om det. Heldigvis kan de komme en dag tidligere til Fondsbu. Grethe og Gunnar kunne ikke forskyve sine planer, men møter oss mellom Memurubu og Gjendesheim. De tar med seg Ingrid og Øystein. Grete og Guttorm skulle prøve å komme til Gjendesheim. De har forskøvet ferien noen dager siden Guttorm hadde pådratt seg en forkjølelese. Det kan bli folksomt på Gjendesheim.
Har steingått to elver i dag med god hjelp av Jan Ole. Jeg kan bruke hans føtter som ekstra steiner! Han har høyere sko enn meg og klarer stort sett å steingå elvene. I tillegg klarer jeg meg mye bedre når jeg har ei hånd å holde i!
Fordi det går sakte å gå blir endringene i landskapet så tydelige. Ved Bjordalsbu på knappe 1600 moh var det bare stein, isbreen hadde lagt igjen utrolige mengder. Nedover mot Breistølen ble det mer og mer vegetasjon og lia var grønn og frodig.
Dag 25, fredag 25 juni
Telt 9 km før Sulebu - telt ved Tyin
Distanse: 25 km (derav ca 10 km på vei)
Regn og blåst i natt, det rusket godt i teltet. Dagens etappe startet med et vad, ganske hustrig i blåst og regnvær, men "when the going gets tough, the tough get going".
Vi har sett en død reinsdyrkalv og observert en heipipelerke med to kyllinger i dag. Det er ikke dårlig. Turen over Suleskaret gikk greit selv om det var regn og blåst. Utstyret fungerer godt! Fikk ikke noe inntrykk av skaret siden vi ikke så noe. Siden vi ikke har kart på GPSn for tiden, måtte vi følge ekstra godt med på kartet. Vi har ikke glemt gamle kunster ennå!
Ved Sulebu kjente vi røyklukt fra hytta og bestemte oss for å kikke innom. Der møtte vi to unge studenter på tur, Henrikke Løkke-Sørensen og ___ (fikk dessverre ikke med oss navnet) og deres to små hunder. De hadde vært ute i 10 dager. Henrikke var på vei mot sørvestlandet. Hun skulle være ute i 4 uker. Sekken hennes var 30 kg. Jan Ole hjalp henne med å plukke av alt overflødig utstyr + den maten hun kunne kjøpe på hyttene. Venninnen skulle avslutte turen i dag og kunne ta med utstyret til bygda. De var to flotte lærerstudenter. Slike lærerene trenger vi i den norske skolen!
Mens vi var på Sulebu dukket Sigrid hytteansvarlig opp. Hadde en hyggelig prat med henne.
Gikk innom Nystuen hotell ned ved riksveien. Der fikk vi servert fjellørret med rømmesaus, agurksalat og potet. Det smakte. All ære til kokken Bjørn. Kompanjongen hans var så grei at han kjørte sekkene våre til krysset til inn til Fondsbu ved Tyin. Etter middag gikk vi langs veien til sekkene våre. Deretter måtte vi gå et par tre km før vi fant en avkjøring det gikk an å slå opp et telt på. Utrolig vanskelig å telte ved Tyin.
Noe av opplevelsen med å gå er alle de hyggelige folkene man møter langs stien!
Dag 26, lørdag 26. juni
Telt Tyin - Fondsbu
Distanse: 19 km (på grusvei)
Det å gå på vei med tunge sekker er tungt, det verker i bein og armer! Vi gikk sakte, men likevel var vi gangke møre begge to da vi kom frem til Fondsbu. Dagens skuffelse var at Tryinholmen fjellstue, som ligger noen km før Fondsbu, var stengt på grunn av bryllup. Vi hadde tenkt å spise litt der. Dagen har hatt mange gode opplevelser. Den første var at var at vi fikk sekkehaik med en reineier. Han kjørte sekkene våre helt til Fondsbu. Neste gode opplevelse var å møte Solbjørg, driveren på Fondsbu. Hun er ei flott og fargerik dame i sin beste alder. Fondsbu ville ikke vært det samme uten.
På Fondsbu møtte vi Anne Kristin og Knut Steinar. De skal bli med oss helt til Gjendesheim. Det blir kjekt. Anne Kristin hadde med musserende vin og jordbær til oss. Det smakte. Jeg hadde trodd at jeg ikke skulle få jordbær i sommer! Knut Steinar fikk ikke smake, han måtte kjøre syklene deres til Gjendesheim. Det ville vært mye enklere for dem å ta båten tilbake til Fondsbu over Bygdin, men vannet er så nedtappet at båten ikke kan sjøsettes! Lurer på om det står noe i konsesjonen om at båten skal kunne traffikere vannet om sommeren? Knut Steinar nådde heldigvis middagen. Vi fikk servert suppe, svinestek og hjemmelaget is. Solbjørg deklamerte diktet Den dag kjem aldri, av Aasmund Olavsson Vinje, for oss. Hun er en kunstner. Dette har vært nok en spesiell og god dag.
Den dag kjem aldri at eg deg gløymer.
Aasmund Olavsson Vinje (1818-1870)
Den dag kjem aldri at eg deg gløymer,
for um eg søver, eg um deg drøymer.
Um nott og dag er du like nær,
og best eg ser deg når myrkt det er.
Du leikar kringom meg der eg vankar.
Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.
Du støtt meg fylgjer på ferdi mi,
som skuggen gjeng etter soli si.
Når nokon kjem og i klinka rykkjer,
d'er du som kjem inn til meg, eg tykkjer:
Eg sprett frå stolen og vil meg té,
men snart eg sig atter ende ned.
Når vinden lint uti lauvet ruslar,
eg trur d'er du som gjeng der og tuslar!
Når sumt der burte eg ser seg snu,
eg kvekk og trur det må vera du.
I kvar som gjeng og som rid og køyrer,
d'er deg eg ser; deg i alt eg høyrer:
I song og fløyte- og felelåt,
men endå best i min eigen gråt.
Telt Finse - sør for geiteryggshytta.
Distanse: 16 km
Nydelig vær, sol og god tempratur.
Skulle møtt Gunilla og Ole på Finse, men det gikk ikke siden Ole ble syk. Savenet dem virkelig. Hadde gledet oss til å gå til Tyin med dem. Vi får prøve å ta turen sammen neste år.
Sein start, måtte vente til posten på Finse åpnet kl 1030. Fikk nye forsyninger! Turen gikk over St. Paul. Flott tur, men mye snø. Det er tungt å grynne og dette gjennom, men det er tilfredstillende når man har klart en dag med vanskelige forhold. Løypa går heldigvis ikke over toppen av St. Paul (1695 moh), men litt nede i siden (1640 moh). Vi fant en flott teltplass litt sør for Geiteryggshytta. I dag er det jeg som ikke har vært helt i form. Ikke så rart av man av og til blir litt uvel i magen, vi drikker vann fra mange bekker.
Dag 22, tirsdag 22 juni
Telt Geiteryggshytta - telt sør for Iungsdalen
Distanse: 24 km
Nydelig vær. T-skjorte nesten hele dagen.
Artig å se igjen Geiteryggshytta. Vi gikk fra Geiteryggshytta ned Aurlandsdalen med Lars og min mor i 2000. Da var Lars nesten 7 år, nå er han snart 17! Vi hadde en utrolig hyggelig tur den gangen. Selv husker Lars best da han fikk Cappucino på Steinbergdalshytta. Han lå å spant i senga til kl 23!
Det er mye vakker natur i Norge. Vi har gått gjennom forskjellige landskap, men de er alle vakre på sin måte. Det å gå slik dag etter dag gir en egen ro i kroppen. Vi får en rytme som må oppleves!
I dag har vi sett ferskt elgtråkk, ei rype og en ravn. Det er ikke mye dyreliv i Skarveheimen heller. Hittil er det bare i Setesdals- og Ryfylkeheiene vi har sett noe særlig dyreliv.
Det har vært mye snøgåing, slår gjennom, tungt. Fant en utrolig flott teltplass høyt oppe i lia ca 5-6 km sør for Iungsdalen. Nydelig utsikt nedover dalen.
Dag 23, onsdag 23 juni
Telt sør for Iungsdalen - Bjordalsbu
Distanse 23 km
Sol fra skyfri himmel, litt vind.
Sola kom tidlig og tørket teltet vår etter nok en kald natt. Jeg drømte at et slush-skred kom og tok teltet vårt. Våknet ganske svett, men det var heldigvis bare en drøm.
Noen km fra teltleiren var det ei elv uten bru som måtte vades. Ikke spesielt vanskelig, men litt kaldt. Heldigvis hadde elva nede i dalen bru. Den hadde det vært værre å finne et sted å vade.
Fra Iungsdalen til Bjordalsbu er ca 800 meter stigning. Det er fordelt på 4 stigninger. Etter hver stigning er det 100-200 meter ned igjen før neste stigning. Det merkes med tunge sekker. Da vi kom opp i 1500 meter, begynte grynningen i snøen, det varte i ca 7 km, fram til Brjodalsbu, Fant ut at vi la oss inn på hytta. Var slitne og i tillegg var det ingen steder å slå opp telt i nesten 1600 meters høyde.
Feiret St. Hans med Joikakaker. Til dessert hadde vi hermetske fersken. Det smakte nydelig.
Dag 24, torsdag 24 juni
Bjordalsbu - telt 9 km før Sulebu
Distanse: 21 km
Sør for Breistølen så vi 15 reinsdyr. Tror ikke de var ville, de virket mindre sky enn de vi så i Njardarheim. Uansett er det stas å se reinsdyr her hvor det ikke er så vanlig. Vi fant også 4 fjellrypeegg, de lå nesten på stien. Rypemor holdt seg i nærheten og prøvde å lokke oss bort.
Dagens store skuffelse var at Breistølen var stengt. Vi hadde fantasert om ferskt brød med smør og brunost, istedet ble det Rett i koppen tomatsuppe og knekkebrød!
Vi har gått inn en dag i forhold til planen. Har informert Anne Kristin og Knut Steinar om det. Heldigvis kan de komme en dag tidligere til Fondsbu. Grethe og Gunnar kunne ikke forskyve sine planer, men møter oss mellom Memurubu og Gjendesheim. De tar med seg Ingrid og Øystein. Grete og Guttorm skulle prøve å komme til Gjendesheim. De har forskøvet ferien noen dager siden Guttorm hadde pådratt seg en forkjølelese. Det kan bli folksomt på Gjendesheim.
Har steingått to elver i dag med god hjelp av Jan Ole. Jeg kan bruke hans føtter som ekstra steiner! Han har høyere sko enn meg og klarer stort sett å steingå elvene. I tillegg klarer jeg meg mye bedre når jeg har ei hånd å holde i!
Fordi det går sakte å gå blir endringene i landskapet så tydelige. Ved Bjordalsbu på knappe 1600 moh var det bare stein, isbreen hadde lagt igjen utrolige mengder. Nedover mot Breistølen ble det mer og mer vegetasjon og lia var grønn og frodig.
Dag 25, fredag 25 juni
Telt 9 km før Sulebu - telt ved Tyin
Distanse: 25 km (derav ca 10 km på vei)
Regn og blåst i natt, det rusket godt i teltet. Dagens etappe startet med et vad, ganske hustrig i blåst og regnvær, men "when the going gets tough, the tough get going".
Vi har sett en død reinsdyrkalv og observert en heipipelerke med to kyllinger i dag. Det er ikke dårlig. Turen over Suleskaret gikk greit selv om det var regn og blåst. Utstyret fungerer godt! Fikk ikke noe inntrykk av skaret siden vi ikke så noe. Siden vi ikke har kart på GPSn for tiden, måtte vi følge ekstra godt med på kartet. Vi har ikke glemt gamle kunster ennå!
Ved Sulebu kjente vi røyklukt fra hytta og bestemte oss for å kikke innom. Der møtte vi to unge studenter på tur, Henrikke Løkke-Sørensen og ___ (fikk dessverre ikke med oss navnet) og deres to små hunder. De hadde vært ute i 10 dager. Henrikke var på vei mot sørvestlandet. Hun skulle være ute i 4 uker. Sekken hennes var 30 kg. Jan Ole hjalp henne med å plukke av alt overflødig utstyr + den maten hun kunne kjøpe på hyttene. Venninnen skulle avslutte turen i dag og kunne ta med utstyret til bygda. De var to flotte lærerstudenter. Slike lærerene trenger vi i den norske skolen!
Mens vi var på Sulebu dukket Sigrid hytteansvarlig opp. Hadde en hyggelig prat med henne.
Gikk innom Nystuen hotell ned ved riksveien. Der fikk vi servert fjellørret med rømmesaus, agurksalat og potet. Det smakte. All ære til kokken Bjørn. Kompanjongen hans var så grei at han kjørte sekkene våre til krysset til inn til Fondsbu ved Tyin. Etter middag gikk vi langs veien til sekkene våre. Deretter måtte vi gå et par tre km før vi fant en avkjøring det gikk an å slå opp et telt på. Utrolig vanskelig å telte ved Tyin.
Noe av opplevelsen med å gå er alle de hyggelige folkene man møter langs stien!
Dag 26, lørdag 26. juni
Telt Tyin - Fondsbu
Distanse: 19 km (på grusvei)
Det å gå på vei med tunge sekker er tungt, det verker i bein og armer! Vi gikk sakte, men likevel var vi gangke møre begge to da vi kom frem til Fondsbu. Dagens skuffelse var at Tryinholmen fjellstue, som ligger noen km før Fondsbu, var stengt på grunn av bryllup. Vi hadde tenkt å spise litt der. Dagen har hatt mange gode opplevelser. Den første var at var at vi fikk sekkehaik med en reineier. Han kjørte sekkene våre helt til Fondsbu. Neste gode opplevelse var å møte Solbjørg, driveren på Fondsbu. Hun er ei flott og fargerik dame i sin beste alder. Fondsbu ville ikke vært det samme uten.
På Fondsbu møtte vi Anne Kristin og Knut Steinar. De skal bli med oss helt til Gjendesheim. Det blir kjekt. Anne Kristin hadde med musserende vin og jordbær til oss. Det smakte. Jeg hadde trodd at jeg ikke skulle få jordbær i sommer! Knut Steinar fikk ikke smake, han måtte kjøre syklene deres til Gjendesheim. Det ville vært mye enklere for dem å ta båten tilbake til Fondsbu over Bygdin, men vannet er så nedtappet at båten ikke kan sjøsettes! Lurer på om det står noe i konsesjonen om at båten skal kunne traffikere vannet om sommeren? Knut Steinar nådde heldigvis middagen. Vi fikk servert suppe, svinestek og hjemmelaget is. Solbjørg deklamerte diktet Den dag kjem aldri, av Aasmund Olavsson Vinje, for oss. Hun er en kunstner. Dette har vært nok en spesiell og god dag.
Den dag kjem aldri at eg deg gløymer.
Aasmund Olavsson Vinje (1818-1870)
Den dag kjem aldri at eg deg gløymer,
for um eg søver, eg um deg drøymer.
Um nott og dag er du like nær,
og best eg ser deg når myrkt det er.
Du leikar kringom meg der eg vankar.
Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.
Du støtt meg fylgjer på ferdi mi,
som skuggen gjeng etter soli si.
Når nokon kjem og i klinka rykkjer,
d'er du som kjem inn til meg, eg tykkjer:
Eg sprett frå stolen og vil meg té,
men snart eg sig atter ende ned.
Når vinden lint uti lauvet ruslar,
eg trur d'er du som gjeng der og tuslar!
Når sumt der burte eg ser seg snu,
eg kvekk og trur det må vera du.
I kvar som gjeng og som rid og køyrer,
d'er deg eg ser; deg i alt eg høyrer:
I song og fløyte- og felelåt,
men endå best i min eigen gråt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
