Haukeliseter - Finse, 15-20 juni

Dag 15. Tirsdag 15. juni
Haukeliseter - telt ved Borda, 3 km før Hellvassbu.
Distanse: 18 km
Nydelig vær.
Øystein Svalheim kom i går og feiret Jan Ole's 50 årsdag. Startet ut fra Haukeliseter litt før kl 10. Øystein hadde med seg Luna, familiens Toller. Søt hund, fikk smak på smågnagerjakt og ble borte! Øystein måtte lete etter henne, det tok i alle fall en halvtime. Det var mye snø i fjellet på denne strekningen. Det er adskillig tyngre å gå i snøen, men det gikk fint. Øystein valgte å snu tilbake til Haukeliseter etter ca 9 km. Hyggelig med selskap.

Det ble 3 vadinger i løpet av dagen. En der vannet rakk langt opp på lårene. Vannet har ikke akkurat badetempratur på denne årstiden! Fant oss en fin teltplass ved Elva Borda ca 3 km før Hellevassbu.

Dagene går fort, nå har vi vært ute i 2 uker. Har det strålende, de gamle kroppene fungerer godt! Ingen gnagsår. Jeg  (Merethe) er godt fornøyd med skoene Crispi gav meg et godt tilbud på - Crispi Mylla Mid. Det er lave og lette sko, beregnet til "marka", men fungerer utmerket selv med tung sekk. Jeg har litt problemer med forføttene, men hvis vi bare tar litt pauser går det greit. Har behandlet det med litt Voltaren. 25 mg gjør underverker.

Dag 16. Onsdag 16. juni.
Jan Ole fyller 50 år i dag!
Telt før Hellevassbu - Litlos.
Distanse 19 km
Nydelig vær. Kaldt i natt, Jan Ole's sovepose, "servietten". var i kaldeste laget! Vannpyttene var islagte da vi startet kl 7. Starter tidlig for å få skareføre.
Var så heldige at brua før Hellevassbu var lagt ut. Men likevel ble det den store vadedagen! Fire elver er litt overdrevet mener nå jeg, men det gikk fint. Sandaler gjør det hele litt greiere. Det er nydelig å gå på Hardangervidda. Veldig anderledes enn Heiene. Men det er ikke så mange dyr å se her. Har knapt sett hverken lemen eller rype.
Kom fram til Litlos på ettermiddagen. Litlos er et stort kompleks, men det er litt brakkeaktig. Feiret bursdagen med Joikakaker!

Dag 17. Torsdag 17. juni
Litlos - Sandhaugen
Distanse 25 km
Nydelig vær, overskyende mot kvelden.
Nok en flott dag i fjellet. Dette er breskapt landskap, men det er lett å gå, kan anbefales. Hårteigen var vårt landemerke i dag, der den lå i det fjerne vest for oss. Artige navn på toppene rundt oss, Holken, Grytehorgi, Flautenuten og Grotflott!

Brua over Besso var ikke lagt ut, helt greit, hverken langt, dypt eller stritt. Gruet for vadet før Sanhaug, det er dypt, langt og stritt. Det var helt forgjeves, bruene var lagt ut! Møtte to damer fra Nederland. De hadde gått fra Haugastøl. Var på vei til Haukeliseter. Dette er de eneste fjellturistene vi har møtt siden vi forlot Ljosland fjellstove. Selvbetjeningshytta på Sandhaugen er sliten, men den gav oss ly for natta.

Dag 18. fredag 18 juni.
Sandhaugen - telt ved Bjoreidalshytta
Distanse 20 km
Våknet til snødrev og kraftig vind, skikkelig hufsevær. I dag har det vært veigåing. Først traktorvei fra Sandhaugen til Trondsmo, deretter gruvei fram til Bjoreidalshytta. Valgte traktorveien framfor fjellet da det var dårlig sikt og kraftig vind. Veigåing er tungt for beina, men det er lettvint.

Dag 19. lørdag 19. juni.
Bjoreidalshytta - Halne fjellstove - Krækkja
Distanse 18 km
Blåste kraftig i natt, men det løyet mot morgenen. Første etappe gikk til Halne fjellstova. Der ventet sjokoladekake sendt av Per Arneberg.  Den var utrolig god. Bare sjokolade, sukker og smør. Ikke noe mel! På Halne møtte vi også  Eva og Christian Aubert og deres datter Christina. Svært hyggelig å møte dem. De kom kjørende fra hytta ved Geiteryggen. Handlet litt for oss på veien,. Vi hadde litt lite tørrmat og pålegg.

Tusen takk til Liv Liseth på Halne Fjellstove for svært god service. Vi fikk oss en god dusj og nydelig middag. Etter en god pause på Halne gikk vi ca 1 km forbi Krækkja før vi satte opp teltet i idylliske omgivelser ved Drageidfjord. Spiste Pers sjokoladekake med kaffe før vi la oss.

Dag 20, søndag 20 juni.

Telt nord for Krækkja - telt Finse
Distanse: 24 km

Kald natt, det var nede i minus 2 grader i teltet. Soveposen til Jan Ole "servietten" er en sommerdunpose, den har en komfortgrense på ca 7 plussgrader! Heldigvis lå teltet slik at sola skinte på det tidlig, og vips så var det +15 grader i teltet!

Siden vi er tidlig ute møter vi stadig utfordringer i form av elver som ikke har fått utlagt bru ennå. Har bestemt oss for at det ikke er noe poeng å gruble på forhånd på hva som møter oss ved neste elv, men ta det som det kommer. Hittil har det fungert utmerket. Første utfordring denne morgenen var elva ved Larbu. Vaierne til brua var der, men plattingene til brua lå på den andre siden. Heldigvis fant gikk det ann å steingå elva uten store problemer.

I området på sørsiden av Finnbergvatnet er det manger funn fra steinalder og fremover. Desverre (eller kanskje heldigvis) går stien på andre siden av vannet. Denne gangen kunne vi ikke ta oss tid til å gå over på andre siden av vannet.

Vest for Midtnuten møtte vi en ung mann som kom gående med et reinskinn på sekken og et stort kamera rundt halsen, Alexander het han. Han studerte i Bergen og jobbe på Turistforeningen i Bergen. Nå var han på vei fra Finse til barnedåp i Uvdal. Hadde en uke på seg, sprek fyr!

Breelva fra Blåisen måtte vades. Det var litt ekkelt fordi vi så ikke hvor dypt det var. Gikk over et sted vi var ganske sikre på at det var nokså grunt, hadde fått tips av Alexander. Vannet var kaldt, men det var helt greit. VI har etterhvert utviklet et system for å gi vadene poeng. Elvene får poeng etter hvor stri strøm det er, hvor langt vadet er, hvor dypt det er, hvor mye snø det er i og rundt vadet, hvor mange steiner det er i elva som man kan hvile litt på. I tillegg er været med på å påvirke poengene! Er det sol er det ingen sak å vade!

Jan Ole har ikke vært i form i dag. Vært kvalm og slapp. Godt å komme fram og slå opp teltet. Fant en fin teltplass i en hage.

Hotellet på Finse, Finse1222 var ikke åpenet for sesongen ennå., men det var folk der. Ut fra utseende var blant annet ledelsen for hotellet der. De virket overlegne og ikke spesielt vennlige mot slike travere som oss. Der skal vi ikke overnatte noengang.

Oppsummering av turen over Hardangervidda.
Hardangervidda er lettgått, noe helt annet enn Seterdalsheiene og Ryfylkeheiene. Vi er litt tidlig ute, det har vært en del snøgåing. Antakelig er det bedre å starte seinere enn det vi gjorde, dvs nærmere midten av juni. Det er likevel vanskelig å si når det er best å starte, variasjonen av snømengde og snøsmelting er stor fra år til år.